Wikipedia

Remi De Roo

kanadisk prest

Remi Joseph De Roo (født 24. februar 1924 i Swan Lake i Manitoba i Canada, død 1. februar 2022 i Victoria i Britisk Columbia) var en kanadisk prelat og katolsk biskop av Victoria. Han var den siste levende biskop som hadde vært til stede som biskop på samtlige fire av Det andre Vatikankonsils sesjoner.

Remi De Roo
Født24. feb. 1924[1]Rediger på Wikidata
Swan Lake
Død1. feb. 2022Rediger på Wikidata (97 år)
Victoria
BeskjeftigelseKatolsk prest (1950–), katolsk biskop (1962–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Victoria (1962–1999) Rediger på Wikidata
NasjonalitetCanada
Remi De Roo på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Remi De Roo var født i Canada til en belgisk familie[2] - faren var Raymond De Roo (1885-1975) og moren Josephine De Pape (1891-1939). De hadde innvandret til Canada fra Lembeke/Kaprijke i Flandern. Remi var det nest eldste av ni barn;[2][3] hans søster ble ursulinernonne og en yngre bror ble også prest.[3] Hans første språk var flamsk.

Prest rediger

Etter sin filosofiske og teologiske utdannelse ble han presteviet for erkebispedømmet Saint-Boniface den 8. juni 1950. Han tok bachelorgrad i latinsk filosofi fra Collège de Saint-Boniface ved University of Manitoba. I 1952 studerte han ved Angelicum i Roma på sitt doktorgradsarbeid «Regina in Coelum assumpta: les rapports entre l'assomption et la souveraineté de Marie».

Biskop rediger

Pave Johannes XXIII utnevnte ham til biskop av Victoria den 29. oktober 1962. Erkebiskopen av Saint-Boniface, Maurice Baudoux, bispeviet ham den 14. desember samme år; medkonsekrerende var Sherbrookes erkebiskop Georges Cabana og Vancouvers koadjutorerkebiskop Martin Michael Johnson.

Som konsilsfader deltok Remi Joseph De Roo på alle fire sesjoner av Andre Vatikankonsil fra 1962 til 1965. Han var i særdeleshet opptatt av å implementere konsilets reformer, og av økumenikk, og på måter som utløste kritikk blant annet fra pave Johannes Paul II og pave Benedikt XVI. Han betraktet og kalte seg selv «pilgrim of the Second Vatican Council».[4]

Remi de Roo fikk også tilnavnet «Red Remi» på grunn av kontroversielle utsagn om økonomiske teorier.[5] De Roo var tilhenger av frigjøringsteologi og kritisk til kapitalismen. Han var hovedkraften bak de kanadiske biskopers uttalelse «Ethical Reflections on the Economic Crisis»" (1983).[6] Han støttet også ordinasjon av kvinner til prester, og gifte prester.[3]

Den 18. mars 1999 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad.

Biskop De Roo stod sentralt i en finansskandale som nesten førte til bispedømmets bankerott. I løpet av en periode på femten år foretok han store investeringer i eiendom og en hesteoppdrettsranch uten å bry seg med kirkerettslige krav om samtykke fra Vatikanet, konsultasjon med presteskapet, og alle deler av alminnelig regnskapsskikk. Da investeringsobjektene slo feil var bispedømmet forgjeldet med over 17 millioner dollar.[7] De Roo ble ikke anklaget for bedrageri, men han hadde ikke innhentet Vatikanets tillatelse for noen av transaksjonene. Tillatelse fra Vatikanet krevdes fra Canadas del for transaksjoner som oversteg $3,5 millioner.[8][9] I mai 2000 rettet De Roo en unnskyldning til katolikkene i sitt tidligere bispedømme og den ble trykket i alle menighetsbulletiner: Der skrev han blant annet «I am truly sorry and beg your forgiveness.»[7] Bispedømmet måtte selge unna meget for å slette gjelden.[7][10]

De Roo ble gjenstand for sivilt søksmål men funnet personlig uskyldig av juryen, som mente at hans investeringer faktisk hadde fremstått som fornuftige.[11]

Biskop Remi De Roo døde den 1. februar 2022 i Victoria i British Columbia, i en alder av 97 år.[12]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ The Canadian Encyclopedia, oppført som Remi J. De Roo, Canadian Encyclopedia artikkel-ID remi-j-de-roo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dickson, Louise (3. februar 2022). «Obituary: Remi De Roo, former Catholic Bishop of Victoria who was 'driving figure for change' in church». Times Colonist. Victoria. Besøkt 5. februar 2022. 
  3. ^ a b c Schratz, Paul (2. februar 2022). «Bishop Remi De Roo, Second Vatican Council father, dies at 97». The B.C. Catholic. Vancouver. Besøkt 5. februar 2022. 
  4. ^ Douglas Todd: Vatican II: Last surviving bishop, "radical" Remi De Roo, in Vancouver (update) auf vancouversun.com 14. september 2016, lest 3. februar 2022
  5. ^ Joyce M. Wilson: Canadian Book Review Annual, 2002, s. 85
  6. ^ «Western Catholic Reporter». wcr.ab.ca. Arkivert fra originalen 4. oktober 2006. Besøkt 18. februar 2022. 
  7. ^ a b c Victoria Times Colonist
  8. ^ Edwards, Greg J. (10. juli 2000). «Retired bishop broke several canon laws». The B.C. Catholic. Arkivert fra originalen 16. desember 2004. Besøkt 18. februar 2022. 
  9. ^ Chattaway, Peter T. (Juli 2000). «Con men fleece the sheep». BC Christian News. Arkivert fra originalen 17. november 2003. 
  10. ^ Moneo, Shannon (2. februar 2007). «$8.5-million ruling against diocese reversed». The Globe and Mail. Toronto. Arkivert fra originalen 20. april 2020. Besøkt 20. april 2020. 
  11. ^ Matas, Robert (31. mai 2005). «U.S. jury backs former Victoria bishop over land deal». The Globe and Mail. Toronto. Arkivert fra originalen 4. februar 2022. Besøkt 5. februar 2022. 
  12. ^ „Bishop Remi De Roo dies at 97“ på bccatholic.ca 2. februar 2022
  13. ^ deroo, lest 18. februar 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Remi_De_Roo&oldid=24238015»