Domenico Serafini

Domenico Serafini
Født3. august 1852Rediger på Wikidata
RomaRediger på Wikidata
Død5. mars 1918Rediger på Wikidata (65 år)
RomaRediger på Wikidata
Gravlagt Campo VeranoRediger på Wikidata
Utdannet ved Roman CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, diplomat, katolsk prest (1877–)[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611918)Rediger på Wikidata

Domenico Serafini (født 3. august 1852 i Roma i Kirkestaten, død 5. mars 1918 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var etter å ha innehatt embeder i benediktinerordenen og vært erkebiskop av Spoleto 1900–1904, tilknyttet det pavelige diplomati og Den romerske kurie. Han var apostolisk delegat i Mexico 1904–1911 og prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse 19161918.

Han ble kreert til kardinal i 1914 av pave Pius X. Han deltok ved konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Domenico Serafini stammet fra gammel adel og var sønn av Luigi Serafini og Costanza Di Pietro. Hans bestefar på morssiden, Giovanni Di Pietro, var en konsistorialadvokat som, etter at han ble enkemann, ble presteviet og utnevnt til uditore i Sacra Rota Romana av pave Gregor XVI. På farssiden var Domenico i slekt til markgreven Camillo Serafini, som tjenestegjorde som Vatikanstatens første og eneste guvernør (1929–1952).

BenediktinerRediger

Domenico Serafini trådte inn i benediktinerordenen i 1871, og dens cassinesiske kongregasjon (gren). Han avla sine ordensløfter 26. juni 1874 og studerte ved forskjellige benediktinske studiehus og ved det pavelige universitetet Gregoriana hvorfra han tok doktorgrader både i filosofi og i teologi.

PrestRediger

Domenixdo Serafini ble presteviet den 21. oktober 1877. Fra 1877 til 1892 var han vanlig munk i benediktinerabbediet i Subiaco der han så ble novisemester (1889–1891) og lektor i teologi. Etter å ha vært prior for klosteret St. Scholastica ble han ordenens generalprokurator i Roma i 1892. Han ble valgt til abbed for de to klosterene i Subiaco og generalabbed for den cassineniske kongregasjon 5. juni 1896.

BiskopRediger

Den 16. april 1900 ble Serafini utnevnt til erkebiskop av Spoleto av pave Leo XIII. Han ble bispeviet den følgende dag, 6. mai, av kardinal Serafino Vannutelli, som ble assistert av erkebiskopene Casimiro Gennari og Tommaso Granello, OP. Serafini ble senere utnevnt til apostolisk delegat til Mexico den 4. januar 1904, assessor til Den supreme kongregasjon sb Det Hellige Officium den 30. november 1911 og titularbiskop av Seleucia Pieria den 2. mars 1912.

KardinalRediger

Pave Pius X kreerte ham til kardinalprest av Santa Cecilia in Trastevere i konsistoriet holdt 25. mai 1914.

Pavekandidat: Rundt tre måneder senere, etter Pius Xs død, deltok Serafini på pavevalget. Serafini, fom hadde støtte fra Gaetano kardinal de Lai, ble etterhvert de mer konservative kardinalers ledende kandidat, som håpet på at Pius X's teologiske kurs og kirkelige ledelse dermed ville videreføres. På den andre siden stemte man snarer på den mer progressive kardinal Giacomo della Chiesa, som til slutt ble valgt i tiende valgomfang—i følge Francis A. Burkle-Young var de siste stemmetallene della Chiesa 38, Serafini 18, og Agostino Richelmy 1—og tok navnet Benedikt XV.

Kirkehistorikere har kunnet høste innsikt om stemmetallene ved at den østerrikske kardinal Piffl brøt en av konklavenes grunnregler, om ikke å gjøre seg noen notater om forløpet av pavevalget. Reglene sier at kardinalene skal gi sine notater til camerlengoen (kammerherren) eller til valgkontrollørene, og disse brennes sammen med stemmesedlene. Ingen kardinal får lov til å beholde sine notater med avstemningsresultatene. Kardinalene får ikke forlate Det sixtinske kapell før stemmesedler og notater er brent. Når man likevel vet hvordan avstemningene foregikk i 1914 og 1922, er det fordi kardinal Piffl skrev ned resultatene i sin hemmelige dagbok. Den ble publisert i 1963.[2] Den dagboken har de samme stemmetall, men tilføyer en annen kardinal som også fikk én stemme.

Kardinal Serafini ble gjort til prefekt for Den hellige kongregasjon for ordenslivet den 27. januar 1916. Etter kardinal Girolamo Maria Gottis død utnevnte pave Benedikt XV ham til prefekt for Den hellige kongregasjon for troenes utbredelse den 24. mars 1916, det vil si den kongregasjon som har oppsyn med kirkens misjonsarbeid.

Kardinal Serafini døde i Roma i en alder av 65 år. Han ble gravlagt på Campo Verano.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ katolsk hierarki ID serad
  2. ^ Giancarlo Zizola: Il conclave, storia e segreti, Newton Storia, s. 190.
  3. ^ serad.html, lest 4. desember 2020

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Ottavio Cagiano de Azevedo 
Prefekt for Kongregasjonen for ordenslivet
Etterfølger:
 Diomede Falconio 
Forgjenger:
 Girolamo Maria Gotti 
Prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse
Etterfølger:
 Wilhelmus Marinus van Rossum