Reinfann
Reinfann (Tanacetum vulgare) er en 60-80 cm høy flerårig urt i kurvplantefamilien. Som de andre plantene i reinfannslekta er den sterkt aromatisk. Det er lange tradisjoner for å bruke den som medisin-, krydder- og duftplante.[1]
| Reinfann | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Tanacetum vulgare L. |
| Norsk(e) navn: | Reinfann |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planter |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Blomsterplanter |
| Orden: | Kurvplanteordenen |
| Familie: | Kurvplantefamilien |
| Slekt: | Reinfannslekta |
| Habitat: | Terrestrisk |
| Utbredelse: | Nordlige halvkule |
BeskrivelseRediger
En stiv, opprett stengel vokser fra forgrenete jordstengler. Den er nesten snau, ofte rødbrun og ender i en forgrenet kvast med mellom 10 til 70 gule blomsterkorger uten tungekroner. De kan bli mellom 7 og 11 mm brede. Blomstringen foregår omkring juli til september. Bladene er 1 til 2 ganger parflikete med spisse grove tenner. De er mørkegrønne i fargen. Opprinnelig ble planten dyrket i hager som medisinplante, men er nå forvillet og vokser på havstrand, fugleskjær, i veikanter, ved jernbaner, på gårdsbruk, i grustak og ellers på ruderatmark.[1]
EtymologiRediger
Navnet reinfann kommer fra tysk. På engelsk heter planten tansy, trolig fra det greske ordet athanatos, fordi den tidligere ble brukt ved balsamering. I gresk mytologi sies Zevs å ha gjort Ganymedes udødelig ved å gi ham reinfann på Olympen.[2]
BrukRediger
Planten har vært kjent som medisinplante i uminnelige tider. Knuste blomster blandet i brød var et godt middel mot innvollsorm. At den har vært brukt mot gulsott kan kanskje forklares med signaturlæren. Tujon, som finnes i reinfann, er i virkeligheten skadelig for leveren.[3] For å lese mere om giftighet og virkning, så er den omtrent den samme som malurt.[3] Den er en av plantene som kan brukes for å utvinne plantefarger. Hvis den plukkes og tørkes kort tid etter at blomstene er sprunget ut vil fargen holde seg godt om man bruker den i dekorasjoner.
Habitat for insekterRediger
Mange insekter besøker reinfann under blomstringen, blant annet teger i familiene Miridae, Rhopalidae og Pentatomidae. I Sør-Sverige besøker 21 arter av bladteger (Miridae) planten. Tre arter er spesielt tett knyttet til planten og legger egg på den. Det gjelder artene Megalocoleus molliculus, Megalocoleus tanaceti og Oncotylus punctipes, som alle tre også finnes på Østlandet i Norge. De eter knopper, blad og blomster på reinfann og overvintrer som egg i øvre del av stengelen til planten.[4]
ReferanserRediger
- ^ a b Gyldendals store nordiske flora 2018
- ^ http://landscaping.about.com/od/herbplants/p/tansy_plants.htm
- ^ a b Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 86. ISBN 978-0-88192-952-2.
- ^ T.J. Olsen m.fl. (2017). «Plant bugs on Tanacetum vulgare with Megalocoleus tanaceti (Fallén, 1807) new to Norway (Hemiptera, Heteroptera, Miridae)» (PDF). Norwegian Journal of Entomology. 64 (2): 130-133. ISSN 1501-8415.
LitteraturRediger
Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora (norsk). s. 818. ISBN 978-82-05-51139-2.
Eksterne lenkerRediger
- (en) reinfann – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) reinfann i Encyclopedia of Life
- (en) reinfann i Global Biodiversity Information Facility
- (no) reinfann hos Artsdatabanken
- (sv) reinfann hos Dyntaxa
- (en) reinfann hos ITIS
- (en) reinfann hos NCBI
- (en) reinfann hos Panarctic Flora
- (en) reinfann hos The International Plant Names Index
- (en) reinfann hos Tropicos
- (en) Kategori:Tanacetum vulgare – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Reinfann (Tanacetum vulgare). Urtekildens Planteleksikon. Urtekilden
BilderRediger
Illustrasjon
