Raul Mälk

estisk diplomat

Raul Mälk (født 14. mai 1952) er en estisk utenrikstjenestemann. Han hadde en ledende rolle i forhandlingene mellom det uavhengige Estland og Russland etter oppløsningen av Sovjetunionen.

Raul Mälk
Født14. mai 1952Rediger på Wikidata (70 år)
PärnuRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, politiker, diplomat, journalistRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i TartuRediger på Wikidata
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (–1990)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet EstlandRediger på Wikidata
Utmerkelser 3. klasse av Den hvite stjernes orden (2004)[1]Rediger på Wikidata
Estlands utenriksminister
14. oktober 1998–25. mars 1999
RegjeringSiimann
ForgjengerToomas Hendrik Ilves
EtterfølgerToomas Hendrik Ilves

Han er utdannet økonom fra Statsuniversitetet i Tartu. I 1977 ble han ansatt i den statskontrollerte Estlands radio, der han etter hvert ble utenrikskommentator og redaktør.[2][3]

I 1990 ble han pressetalsmann for Det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Sovjetunionen var under oppløsning. Mälk gikk deretter inn i utenrikstjenesten for den uavhengige republikken Estland.[3] Han ledet forhandlingene med Russland og andre naboland om grensetvister, og om tilbaketrekning av russiske styrker fra Estland.[2][4][5][6] Han var også sterk tilhenger av estisk medlemskap i EU og Europarådet.[4]

Fra oktober 1998 til mars 1999 var han utenriksminister i Mart Siimanns regjering, som for det meste utgikk fra Det estiske samlingspartiet. Mälk representerte ikke noe parti.[7]

Mälk har vært Estlands ambassadør til Storbritannia (1996–2001), Irland (1996–2003) og Portugal (1990–2003), ambassadør ved Estlands faste delegasjon til EU (2007–2011) og reisende ambassadør til landene rundt Østersjøen (2011–2019).[2][3]

ReferanserRediger

  1. ^ Õhtuleht, «President annab teenetemärgid 447 inimesele», verkets språk estisk, utgitt 5. februar 2004, besøkt 6. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Ambassador Raul Mälk» (engelsk). Permanent Representation of Estonia to the EU. Arkivert fra originalen 6. juli 2011. 
  3. ^ a b c Ukjent forfatter (2019). «The State of Democracy in East-Central Europe». Biographies of Speakers and Moderators, 20 November 2019 (PDF) (engelsk). Stockholm: International Institute for Democracy and Electoral Assistance. s. 3. 
  4. ^ a b Holte, Elisabeth (5. mai 1994). «Russisk minoritet estisk byll». Aftenposten (morgen utg.). Oslo: 6. 
  5. ^ Trei, Lisa (31. august 1994). «No Celebration: As Last Russian Troops Leave, Estonians Turn To Legacy of Problems». The Wall Street Journal (engelsk) (europeisk utg.). Brussel: 1. 
  6. ^ «Estonians Are Caught in Border Tussle with Russia». St. Louis Post-Dispatch (engelsk). St. Louis. AP: 13A. 1. januar 1995. 
  7. ^ Mõttus, Aaro m.fl. (red.) (2004). «Valitsusliidud ja valitsuskabinetid». Riigikogu VII, VIII ja IX koosseis. Statistikat ja kommentaare (PDF) (estisk). Tallinn: Riigikogu. s. 251–252. ISBN 9985-9246-9-X.