Åpne hovedmenyen
Ralph Erskine
Ralph Erskine porträtt av Sundahl.jpg
Født24. februar 1914[1][2][3]
Mill Hill
Død16. mars 2005[1][2][3] (91 år)
Drottningholm
Utdannet ved Architectural Association School of Architecture, University of Westminster
Beskjeftigelse Arkitekt, byplanlegger
Nasjonalitet Storbritannia, Sverige
Medlem av Royal Academy
Utmerkelser Royal Gold Medal (1987), Prins Eugen-medaljen (2002), Wolf-prisen (kunst) (1983), Litteris et Artibus (1980), Q66881732

Ralph Erskine (født 24. februar 1914 i London, død 16. mars 2005 i Drottningholm i Ekerö) var en britisk-svensk arkitekt, som fikk professors navn i 1999. Ralph Erskine var en av forgrunnsfigurene innenfor svensk arkitektur i en stor del av 1900-tallet. Hans arbeid i Skandinavia ble også lagt merke til internasjonalt og hans arkitektur var preget av hensynet til klima og miljø. Et av Erskines siste arbeider var Greenwich Millennium Village i London hvor han var engasjert fra 1997 og fram til sin død i 2005.

Utdannelse og flytting til SverigeRediger

Etter studier på Regent Street Polytechnic i London kom Ralph Erskine 1939 via Danmark til Sverige "med sykkel, ryggsekk og sovepose". Snart ankom han Stockholm hvor han ble imponert av Ragnar Östbergs rådhus og av Gunnar Asplunds, Sven Markelius og Sigurd Lewerentz arbeider.[4]

Han ville studere den svenske funksjonalismen innenfor arkitektur og formgivning. Spesielt var han opptatt av Stockholmsutställningen 1930. Han ble fanget av velferdssamfunnets tankeganger og av den nære sammenhengen mellom formgivning, arkitektur og sosialt ansvar. Han giftet seg i Stockholms rådhus den 29. august 1939 med ungdomsvennen Ruth Francis, som hadde fulgt etter fra England. To dager senere brøt andre verdenskrig ut og det var sikkert også en bidragende årsak til at pasifisten Erskine kom til å bli værende i det nøytrale Sverige.[5]

Så ble han igjen i landet og dannet familie. Første hjemmet var Lådan. Det lille, bare 20 m² store huset, som han bygde i Djupdalen nær Lissma sør for Stockholm, er nå gjenoppbygd på Lovön.[6] Fra 1946 leide familien et 1700-tallshus i Drottningholm og i 1963 ble bolighuset med kontor i Drottningholm, Villa Erskine oppført.

Liv og virkeRediger

Allerede i 1939 startet Ralph Erskine sitt eget arkitektkontor med navnet Ralph Erskine Architect and Planner. I 1944-1945 fortsatte han med sine arkitekturstudier på Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.[7] Fra 1942 jobbet han sammen med dansken Aage Rosenvold og fra 1947 ble Erskine og Rosenvold kompanjonger. På 1960-tallet var han med i den så kalte ETG-gruppen sammen med Anders Tengbom og Léonie Geisendorf. ETG-gruppen leverte blant annet et forslag til omdanningen av Nedre Nordmalm, som dog aldri ble gjennomført.

 
Kontoret på seilfartøyet "Verona", til høyre sees kompanjongen Aage Rosenvold.

Sitt første "kontor" hadde Ralph Erskine i sitt første hjem, den lille, minimale "Lådan" i Länna, senere innredet han et arkitektkontor på Themseskuten «Verona» som han kjøpte i 1955. I drøyt tjue år seilte hele kontoret om somrene til Rågö utenfor Nyköping. Da det nye bolighuset, "Villa Erskine" med ateliér, ble ferdig i 1963, rommet det også hele kontoret og seilbåten "Verona" ble brukt mer sporadisk.[8]

Som innflyttet til Sverige og naturelskende menneske så Erskine klimaets og naturens innvirkning på bygningenes utforming. Han brukte først og fremst sollyset når han formga bygninger og byplaner. Sollys og solvarme ble utnyttet effektivt ved plassering og utforming av bygninger i landskapet og "solfangere" skulle samle det svake vinterlyset og reflektere det inn i bygningen. Ralph Erskine hadde i hele sitt liv en stor innflytelse på den svenske og internasjonale arkitekturdebatten. Han arbeidet målrettet for arkitekturens politiske og sosiale muligheter i samfunnsbyggingen.[4]

Ralph Erskine fikk mange nasjonale og internasjonale utmerkelser; han var bl.a. medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna, æresdoktor ved Lunds tekniske høyskole, æresmedlem av Bund Deutscher Architekten og æresmedlem på Artistklubben. I 1987 fikk han Royal Gold Medal for Arcitecture av Royal Institute of British Architects.[9]

I 1981 ble arkitektkontoret på Drottningholm delt og de fleste av medarbeiderne flyttet og dannet det kollektiveide Arken-Erskinearkitekterna. I 2000 tilbød han sin mangeårige medarbeider, Johannes Tovatt, et kompanjongskap, det felles selskapet fikk navnet Erskine Tovatt Arkitekter AB. Ralph Erskine ville at hans navn skulle tas bort fra firmaet etter hans død; derfor heter kontoret nå Tovatt Architects and Planners i Drottningholm. Hvert tredje år deler Nordic Found ut Ruth and Ralph Erskine Prize for sosiale og økologiske innovasjoner.[10] Erskine ble i 1983/84 tildelt den israelske Wolfprisen i arkitektur.

Historiske bilder i utvalgRediger

Verk i utvalgRediger

Ralph Erskine var en svært produktiv arkitekt. I sin aktive livstid var han engasjert i omkring 200 prosjekter, hvorav et drøyt 50-tall ikke ble virkeliggjort.[11] Noen eksempler på bygninger som han skapte i Sverige er bygninger for Stockholms universitet, (Aula Magna, Allhuset, Universitetsbiblioteket m.fl.), Hotell Borgafjäll (Dorotea) og Gyttorp i Västmanland. I Gästrikland, i brukssamfunnene rundt Dalälven og Sandviken, finnes flere prosjekter oppført på 1960- og 70-tallet. Erskine står også bak et antall kjente private villaer, her kan nevnes Villa Molin (1947), Villa Tesdorpf (1953-54), Villa Engström (1955-56), Villa Gadelius, Lidingö (1961), Villa Strøm (1961) og ikke minst hans egen bolig i Drottningholm, Villa Erskine (1963).

I Stockholmsområdet finnes blant annet Lida friluftsgård (1942-1943), Ekerö centrum (1977–1989) og Myrstuguberget i Huddinge kommune (1980-1986). I Göteborg har Erskine tegnet høyhuset Skanskaskrapan ved Lilla Bommen (1987-1990) og i England har han bidratt med flere boligområder; bydelen Byker, også kalt Byker Wall (Newcastle upon Tyne, 1969-1982) og senest Greenwich Millennium Village (1997–2005). Et lite kjennetegn på (nesten) alle av Erskins skisser er den lille varmluftballongen med et hengende anker.

Shopping i Luleå ble verdens første innendørs kjøpesenter da det ble innviet den 27. oktober 1955.

Ralph Erskine tegnet også fabrikker, som Pågens fabrikk i Malmö.

Pris og utmerkelserRediger

Bilder av verk i utvalgRediger

Bygninger (utvalg)Rediger

Sortert etter årstall

  • Lådan, Lissma, Huddinge kommune, 1942.
  • Lida friluftsgård, Tullinge, 1942-43.
  • Gyttorp sentrum, 1945-55.
  • Villa Molin, på Lidingö, 1947.
  • Gästrike Hammarby, 1947-69.
  • Kartongfabrikken i Fors 1951-53.
  • Gladan 7 (med Sören Wimmerström), Stadshagen, Stockholm, (1951-53).
  • Villa Tesdorpf, Skövde, 1953-54.
  • Villa Engström ("Kupolhuset"), ved Nynäshamn, 1955-56.
  • Shopping, kjøpesenter i Luleå, 1955.
  • Hotell Borgafjäll, fjellhotell og spa, Borgafjäll, 1955.
  • Möller & Co (med Yngve Fredriksén), Slakteriområdet, Stockholm, (1955).
  • Norråkers skole, Nordjorde, 1956.
  • Brittgården i Tibro, 1956–1959.
  • Villa Gadelius, Lidingö, 1961.
  • Villa Ström, Stokksund, 1961.
  • Kvarteret Barberaren i Sandviken, 1962-1964 og 1968-1970.
  • Villa Erskine, Drottningholm, 1963.
  • Ormen Långe, Svappavaara, 1965
  • Kvarteret Ortdrivaren "Snusdosan" i sentrale Kiruna, 1966
  • Esperanza i Landskrona, 1966–1969.
  • Bydelen Byker Wall i Newcastle upon Tyne, 1968–1982.
  • Bolighus i Resolute, Nunavut, Canada, 1973.
  • Nya Bruket i Sandviken, 1973-78.
  • Myrstuguberget i Vårby, Huddinge kommune, 1977-85.
  • Allhuset, Stockholms universitet, 1981.
  • Stockholms universitetsbibliotek, 1983.
  • Pinbackshallen, ishall i Märsta, Sigtuna kommune, 1985.
  • Ekerö centrum, 1983-89.
  • Vasaterminalen/Cityterminalen i Stockholm, 1984.
  • Skanskaskrapan "Läppstiftet", Lilla Bommen i Göteborg, 1986-1989.
  • Kvarteret Träsnidaren, Østermalm, Umeå, 1988-1991.
  • The London Ark, Hammersmith, London, 1989-92.
  • Juristernas hus, Stockholms universitet, 1991.
  • Aula Magna for Stockholms universitet, 1993-97.
  • Skaparbyn, Ön, Hedesunda ved Dalälven i Gävle kommune
  • Greenwich Millennium Village, London, 1997-2005.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Kunstindeks Danmark, https://www.kulturarv.dk/kid/VisKunstner.do?kunstnerId=19823, Ralph Erskine, 19823
  2. ^ a b Structurae, 9. okt. 2017, Ralph Erskine, 1005862
  3. ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, 11. jul. 2014
  4. ^ a b Egelius (1988), s. 7
  5. ^ Egelius (1988), s. 8
  6. ^ Egelius (1988), s. 9
  7. ^ http://kulturnav.org/0aebf664-6602-4a67-84f9-0ce5a87f3703 Ralph Erskine på KulturNav
  8. ^ Egelius (1988), s. 51-53
  9. ^ Egelius (1988), s. 207
  10. ^ Sveriges Arkitekter Arkivert 13. august 2011 hos Wayback Machine.
  11. ^ Egelius (1988), verkförteckning, s. 208-217

LitteraturRediger

  • Erskine, Ralph i Vem är det, side 313, 1993
  • Egelius, Mats (1988). Ralph Erskine, arkitekt (svensk). Stockholm: Byggförl. ISBN 91-7988-016-9. Libris 7678720. 
  • Egelius, Mats (1981). «Vår tids hjälte?.». Arkitektur. Stockholm : Arkitektur förlag, 1959-. 1981:7,: 4–9 : ill. ISSN 0004-2021. Libris 2526097. 
  • Erskine, Ralph (1988). Winter Karin, red. Ralph Erskine, arkitekt: utställning : ... visas under 1988 både i Sandvikens konsthall och på Arkitekturmuseet i Stockholm (svensk). Stockholm: Byggförl. i samarbete med Arkitekturmuseet. ISBN 91-7988-006-1. Libris 7678710. 
  • Glassel, Staffan (1984). «Ralph Erskine: en humanistisk funktionalist». Förr och nu (1984:2,): 52–62 : ill. ISSN 0345-3162. Libris 8461399. 
  • Hultin, Olof (1993). «Sina ideal trogen.». Arkitektur. Stockholm : Arkitektur förlag, 1959- (1993:1,): 36–41 : färgill. ISSN 0004-2021. Libris 3090366. 
  • Aurell, Birgitta, red. (1990). Lilla Bommen (svensk). Göteborg: Skanska Fastigheter Väst. Libris 1188521. 
  • Rönn, Magnus (2000). Ralph Erskine som industriarkitekt (svensk). Stockholm: Svensk Byggtjänst. ISBN 91-7332-908-8. Libris 7636015. 

Eksterne lenkerRediger