Ragnvald Ingebrigtsen

Ragnvald Ingebrigtsen (født 1882, død 1975) var en norsk kirurg og professor som var en pionér på diverse teknikker,[3] og skrev flere bøker om kirurgi.[4]

Ragnvald Ingebrigtsen
Født30. nov. 1882[1]Rediger på Wikidata
Hammerfest
Død13. jan. 1975[1]Rediger på Wikidata (92 år)
BeskjeftigelseKirurg, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleGerd Grieg (19221940)[2]
Gøril Havrevold (1962–)[2]
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedRockefeller University

Han var født i Hammerfest av Peder Adolph Ingebrigtsen (1854–97) og Sylvesta Bakke (1856–1921). Faren var da sjef på en skole der og kateket, senere prest i Trondenes, altså Harstad der Ragnvald gikk middelskole med eksamen i 1897. Etter examen artium fra Trondheim katedralskole i 1900 og cand.med. i 1907 fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania jobbet han litt som amanuensis hos doktor Løken i Brumunddal før han var i Stavanger fra 1908 som assistentlege. Han studerte med stipend fra Gustav Bruun, eksperimentell nevrokirurgi under den franske nobelpris-vinner Alexis Carrel (1873–1944) ved Rockefeller Institute i New York City fra 1911 til 1913. Deres arbeid var grunnleggende teknikker for karsutur (igjensying av sår med tråd) og kartransplantasjon.[3] I 1913 gikk han til Paris for å studere bakterier ved Pasteur-instituttet. Han var universitetsstipendiat i eksperimentell patologi fra 1914 til 1920, og mottok i 1918 dr.med. for avhandlingen Om nervetransplantation. Eksperimentelle undersøgelser etter å ha forsket i Oslo og Paris i 1916 ved et militært sykehus som het Hôpital du Panthéon (etablert 1914).

I 1919 ble han innvalgt i Société de Chirurgie de Paris (etabler 1894) og i 1920 tildelt et ridderkors fra den franske Æreslegionen.[5] Fra 1918 til 1920 var han reservelege ved Rikshospitalet, før han fra 1920 til 1928 atter var ved sykehuset i Stavanger. Det var i 1922 han giftet seg med skuespilleren Gerd Egede-Nissen (1895–1988) som var datter av byens postmester, han Adam Egede-Nissen. Fra 1928 til 1954 var han tilbake i Oslo som professor i kirurgi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Rikshospitalet. Ikke uventet ble han i 1933 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Etter han ga seg i 1954 jobbet han ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning innen temaet arteriovenøse kommunikasjoner.[3] Han ble i 1959 utpekt til ridder av St. Olavs orden. Han fikk også den danske Dannebrogsordenen.[6]

I 1940 skilte han seg fra Gerd som giftet seg med forfatteren Nordahl Grieg. Som 80-åring giftet han seg i 1962 med søstera til Gerd, den tretti år yngre Gøril Havrevold (1914–92) som også var skuespiller. Gjennom disse to ekteskapene var han tidvis svoger med de mange kunstnersøsken i familien Egede-Nissen, som skuespillerne Aud Egede-Nissen og Ada Egede-Nissen. Lillesøstera til Ragnvald het Haldis Ingebrigtsen (1891–1978) og ble en anerkjent sangpedagog i Stockholm som i 1926 giftet seg med sin elev, sanger og skuespiller Ola Isene.

Referanser rediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ragnvald_Ingebrigtsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Dedichen, Henrik (1926-) (2000). Karkirurgiens historie i Norge. [Oslo]: Norsk karkirurgisk forening. ISBN 8279550232. 
  4. ^ Ragnvald Ingebrigtsen i Norsk biografisk leksikon.
  5. ^ Studentene fra 1900: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1925. Oslo: Grøndahl & Søn. 1925. 
  6. ^ Ingebrigtsen, Ragnvald i Hvem er Hvem, 1973.