Åpne hovedmenyen
Ragnvald Hvoslef
Født19. september 1872
Død8. august 1944 (71 år)
Søsken Einar Hvoslef
Beskjeftigelse Politiker, offiser
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge
Medlem av Samfundsvernet
Utmerkelser Ridder av Dannebrogordenen

Ragnvald Hvoslef (født 19. september 1872 i Christiania, død 8. august 1944 i Oslo) var en norsk offiser og politiker (NS). Han var medstifter av Nasjonal Samling (NS) i 1933 og hadde sentrale funksjoner i NS-regimet under andre verdenskrig i Norge.

Innhold

Tidlig karriereRediger

Kaptein Ragnvald Hvoslef var ordfører i Mo herred i Rana 1908-1910[1] og kompanisjef i Ranens kretskompani i noen år i herredet. Han var sjef for Hans Majestet Kongens Garde 1915-1917 og militærattaché i Washington D.C. 1918–1919. Han gikk ut av forsvaret i 1928 med majors grad.

Nazistisk politikerRediger

Hvorslef var sentral i Norges Samfundsvern i en årrekke, og var leder fra 1925. Han var også med på å stifte Nasjonal Samling i 1933, og ble utpekt av Vidkun Quisling til forsvarsminister i kuppet under den tyske invasjonen. Hvoslef takket imidlertid nei til vervet, og kjempet på den norske regjeringens side under felttoget i Sør-Norge. I 1941 ble han imidlertid forsont med Quisling, og hadde frem til sin død i 1944 flere høye verv i NS-systemet. Han var politipresident i Kirkenes 1941–1942, ledet arbeidet for å motvirke uro og sabotasje på arbeidsplassene og ledet fra 1943 og frem til sin død året etter Nasjonal Samlings Inspeksjons Avdeling, en personlig etterretningsorganisasjon for Quisling. Han unngikk landssvikdom da han døde før krigen sluttet, og ble bisatt med store æresbevisninger fra NS-regimets og okkupasjonsmyndighetenes side.

Ragnvald Hvoslef var ridder av Dannebrogordenen og Svärdsorden.

FamilieRediger

Ragnvald Hvoslef var av slekten Hvoslef, bror av OL-roeren Einar Hvoslef. Ragnvald ble gift i 1896 med Ingeborg Dagny Gulbranson (1875–1963), datter av Carl August Gulbranson (1831–1910) og Minda Ramm Juell (1844–1913). Han var svoger til Alfred P. Wright og onkel til Carl P. Wright.

I 1917 overtok han og hans kone eiendommen Nøisomhed sammen med hennes bror, men etter en tid overtok sistnevnte hele eiendommen. I 1930-årene ble imidlertid Nøisomhed solgt til Ragnvald Hvoslefs datter Ingeborg Helene Hvoslef og dennes ektemann Alf Mohn.

ReferanserRediger

  1. ^ Coldevin, Axel (1900-1992) (1965). Mo prestegjeld etter 1850. [Mo i Rana]: Mo sparebank. s. 151. 

KilderRediger

«Ragnvald Hvoslef». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 15. mars 2010.