Ragnvald Hvoslef

Ragnvald Hvoslef
Født19. september 1872[1]Rediger på Wikidata
Død8. august 1944[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Søsken Einar HvoslefRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiserRediger på Wikidata
Parti Nasjonal SamlingRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av SamfundsvernetRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av DannebrogordenenRediger på Wikidata

Ragnvald Hvoslef (født 19. september 1872 i Christiania, død 8. august 1944 i Oslo) var en norsk offiser og politiker (NS). Han var medstifter av Nasjonal Samling (NS) i 1933 og hadde sentrale funksjoner i NS-regimet under andre verdenskrig i Norge.

Tidlig karriereRediger

Kaptein Ragnvald Hvoslef var ordfører i Mo herred i Rana 1908-1910[2] og kompanisjef i Ranens kretskompani i noen år i herredet. Han var sjef for Hans Majestet Kongens Garde 1915-1917 og militærattaché i Washington D.C. 1918–1919. Han gikk ut av forsvaret i 1928 med majors grad.

PolitikerRediger

Hvorslef var sentral i Norges Samfundsvern i en årrekke, og var leder fra 1925. Han var også med på å stifte Nasjonal Samling i 1933, og ble utpekt av Vidkun Quisling til forsvarsminister i kuppet under den tyske invasjonen. Hvoslef takket imidlertid nei til vervet, og kjempet på den norske regjeringens side under felttoget i Sør-Norge. I 1941 ble han imidlertid forsont med Quisling, og hadde frem til sin død i 1944 flere høye verv i NS-systemet. Han var politipresident i Kirkenes 1941–1942, ledet arbeidet for å motvirke uro og sabotasje på arbeidsplassene og ledet fra 1943 og frem til sin død året etter Nasjonal Samlings Inspeksjons Avdeling, en personlig etterretningsorganisasjon for Quisling. Han unngikk landssvikdom da han døde før krigen sluttet, og ble bisatt med store æresbevisninger fra NS-regimets og okkupasjonsmyndighetenes side.

Ragnvald Hvoslef var ridder av Dannebrogordenen og Svärdsorden.

FamilieRediger

Ragnvald Hvoslef tilhørte slekten Hvoslef, bror av OL-roeren Einar Hvoslef. Ragnvald ble gift i 1896 med Ingeborg Dagny Gulbranson (1875–1963), datter av Carl August Gulbranson (1831–1910) og Minda Ramm Juell (1844–1913). Han var svoger til Alfred P. Wright og onkel til Carl P. Wright.

I 1917 overtok hans kone eiendommen Nøisomhed sammen med sin bror, men etter en tid overtok broren eiendommen. I 1930-årene ble Nøisomhed solgt til Ragnvald Hvoslef og Ingeborg Dagny sin datter, Ingeborg Helene Hvoslef og hennes ektemann, skipsreder Alf Mohn.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Ragnvald Hvoslef, Ragnvald_Hvoslef
  2. ^ Coldevin, Axel (1900-1992) (1965). Mo prestegjeld etter 1850. [Mo i Rana]: Mo sparebank. s. 151. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger