RMS «Carpathia»
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
RMS «Carpathia» var et av Cunard Lines transatlantiske passasjerdampskip bygget ved Swan Hunter & Wigham Richardsons verft.
 | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | dampskip, passasjerskip, skipsvrak | ||
| Bygget | ved Swan Hunter | ||
| Flaggstat | Storbritannia | ||
| Eier | Cunard Line, Premier Exhibitions | ||
| Rederi | White Star Line | ||
| Kjølstrekking | 10. september 1901 | ||
| Sjøsatt | 6. august 1902 | ||
| Jomfrutur | 5. mai 1903 | ||
| Forlist | 17. juli 1918 | ||
| Kallesignal | MPA | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 164,58 meter | ||
| Bredde | 19,66 meter | ||
| Dypgående | 10,54 meter | ||
| Toppfart | 14 knop | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
«Carpathia» ble berømt da mannskapet reddet overlevende fra RMS «Titanic» som forliste da hun kolliderte med et isfjell og sank. 1 512 mennesker mistet livet den 15. april 1912. «Carpathia» trosset farlig is og seilte for full damp, til og med kuttet varme i lugarene, i sitt forsøk på å komme frem til «Titanic». Allikevel ankom skipet to timer etter at «Titanic» hadde gått til bunns. Likevel ble 705 overlevende fra livbåtene reddet. «Carpathia» møtte selv sin skjebne i Atlanterhavet 17. juli 1918 under første verdenskrig etter å ha blitt torpedert av den tyske ubåten U-55 utenfor den irske kysten. Fem av mannskapet mistet livet da hun sank.
Historie
redigerBygning og jomfrutur
redigerRMS «Carpathia» ble bygget ved Swan Hunter & Wigan Richardsons verft i Newcastle upon Tyne, England. Hun ble sjøsatt 6. august 1902 og gjennomførte sin prøvetur mellom 22. og 25. april 1903. «Carpathia» var på 8600 tonn og var 165 m lang og 19.66 m bred.
«Carpatha» gjennomførte sin jomfrutur 5. mai 1903 fra Liverpool, England, til Boston, USA, og gikk i rute mellom New York City, Gibraltar, Genova, Napoli, Trieste og Fiume.
«Titanic» - katastrofen
rediger
RMS «Carpathia» seilte fra New York City til Fiume i Østerrike-Ungarn (nå Rijeka, Kroatia) natt til søndag 14. april 1912. Blant passasjerene var det mange av tidens kjente personer, som den amerikanske maleren Colin Campbell Cooper, hustruen Emma og forfatteren Philip Mauro.
«Carpathia»s radiotelegrafist, Harold Cottam, hadde gått glipp av tidligere meldinger fra «Titanic» da han var på broen på den tiden.[1] Han fikk deretter meldinger fra Cape Race, Newfoundland som meldte at de hadde private telegrammer til «Titanic»s passasjerer. Han ville assistere og sendte 15. april en melding kl. 00:15 om at det lå telegrammer til dem på Cape Race. «Titanic» sendte et nødsignal.[1] Cottam vekket kaptein Arthur Henry Rostron, som umiddelbart beregnet skipets posisjon til 41° 10' N, 49° 12' V. Rostron satte kurs med maksimal hastighet (17 kn) til «Titanic»s siste kjente posisjon, ca 93 km unna.
Rostron beordret at all oppvarming i lugarene og varmt vann skulle stenges, slik at all damp skulle gå til maskinene, og han lykkes i å oppnå 3.5 knop raskere fart enn skipets maksimalfart, en hastighet skipet aldri igjen ville oppnå.[2] I full fart tok det likevel «Carpathia» fire timer å nå «Titanic».
«Titanic» holdt seg flytende i to timer og sank før «Carpathia» kom frem. Dette kostet 1523 av hennes passasjerer og mannskap livet. Kl 4:00 kom «Carpathia» frem etter å ha seilt gjennom områder med mye is og farefull seiling, og tok ombord 705 som hadde overlevd i «Titanic»s livbåter.[1] Ved ni-tiden om morgenen hadde den siste overlevende blitt hentet ombord, og Rostron ga ordre om å reise til New York. «Carpathia» ankom til New Yorks havn den 18. april.
For sin innsats ble mannskapet på «Carpathia» tildelt medaljer fra de overlevende. Mannskapet fikk bronsemedalje, offiserene sølv, og kaptein Rostron en sølvpokal og en gullmedalje som ble overrakt av Margaret Brown. Rostron ble slått til ridder av kong George V, og senere invitert til Det hvite hus av president Taft. Der mottok han Kongressens gullmedalje, den høyeste ære den amerikanske Kongressen kunne gi ham.
Første verdenskrig
redigerUnder første verdenskrig, ble «Carpathia» brukt til å transportere kanadiske og amerikanske tropper til Europa. Canadian Expeditionary Force brukte henne som troppetransportskip.[3] Noen av hennes seilaser ble foretatt som en del av en konvoi fra New York via Halifax til Liverpool og Glasgow.[4] Blant hennes passasjerer under krigen var Frank Buckles, som ble den siste gjenlevende amerikanske veteranen fra denne krigen.
Senkingen
rediger
Den 15. juli 1918 seilte «Carpathia» fra Liverpool i en konvoi på vei til Boston. Om morgenen den 17. juli kl. 9:15 ble hun torpedert i Det keltiske hav av den tyske ubåten U-55. Hun ble truffet av to torpedoer, den ene traff babord side mens den andre trengte inn i maskinrommet og drepte fem besetningsmedlemmer.[5] Da «Carpathia» begynte å synke ga kaptein William Prothero ordre om at skipet skulle forlates. Alle de 57 passasjerene og de overlevende fra mannskapet bordet livbåtene mens skipet sank.[5] Totalt overlevde 218 personer angrepet.[5] U-55 kom opp til overflaten og sendte en tredje torpedo inn i skipet og nærmet seg livbåtene da minesveiperen av Azalea-klassen HMS «Snowdrop» ankom og jaget bort ubåten med kanonild før den tok ombord de overlevende fra «Carpathia».
Klokken 11:00 om formiddagen sank «Carpathia» ca 190 km vest for Fastnet, en posisjon «Snowdrop» beregnet til 49.25 N 10.25 V.
Leting etter vraket
rediger9. september 1999 meldte Reuters og AP at Argosy International Ltd., ledet av Graham Jessop, hadde oppdaget «Carpathia»s vrak på 180 m dyp, 185 km vest for Land's End. Jessop er sønn av undervanns-oppdageren Keith Jessop og letingen var sponset av National Water and Marine Agency (NUMA).[6] Dårlig vær tvang dem til å forlate stedet før Jessop kunne bekrefte funnet ved hjelp av undervannskameraer. Da han senere vendte tilbake til det vraket viste det seg at de hadde funnet Hamburg-Amerikalinjens «Isis» som forliste 8. november 1936, og ikke «Carpathia».[7]
Våren 2000 kunngjorde den amerikanske forfatteren og dykkeren Clive Cussler at hans organisasjon, NUMA, at de hadde funnet vraket av «Carpathia» på våren året før,[8][9] på 150 meters dyp.[10] Etter at ubåten angrep «Carpathia» ble hun stående på havbunnen. NUMA anga at vraket befant seg omtrent 120 km vest av Fastnet Rock, Irland.[11]
Fartøyet eies nå av Premier Exhibitions Inc., tidligere RMS «Titanic» Inc., som har planer om å hente opp gjenstander fra vraket.[10] Selskapet eier også «salvor-in-possession»-rettighetene til RMS «Titanic».
Galleri
rediger-
«Carpatia»s grå-malte skrog på slippen før sjøsettingen. -
«Carpathia» for anker i New York etter redningen av overlevende fra «Titanic». -
Margaret Brown (til høyre) gir kaptein Arthur Henry Rostron en pris for sin innsats i redning av de overlevende fra «Titanic». -
Sjeldent bilde av passasjerer på «Carpathia»s dekk (ca 1914). Dette har ingen tilknytning til «Titanic»-katastrofen. -
Kort med informasjon om en passasjer fra livbåt nr. 8.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b c «Titanic Inquiry Project». Electronic copies of the inquiries into the disaster. Titanic Inquiry Project. 2007. Besøkt 27. april 2011.
- ^ "RMS Carpathia Arkivert 16. mai 2016 hos Wayback Machine." Retrieved 8. mai 2014
- ^ Official war diaries of CEF – 27 Batt. 15 May 1915
- ^ Simmons, Perez; H. Davies, Alfred. Twentieth Engineers – France – 1917–1918–1919 (PDF). Portland, Oregon: Dimm & Sons Printing Co. Besøkt 18. april 2012.
- ^ a b c «Carpathia sunk; 5 of crew killed;», New York Times: 4, July 20, 1918, http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=FB0B14F73B5F1B7A93C2AB178CD85F4C8185F9
- ^ «UK Titanic rescue ship 'found'». BBC News. 8. september 1999.
- ^ Cussler, Clive (2004). Adventures of a Sea Hunter: In Search of Famous Shipwrecks. Douglas & McIntyre. s. 85. ISBN 978-1-55365-071- Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - ^ «Wreck of the Carpathia, Titanic's Rescuer, Found». National Underwater and Marine Agency. 27. april 2004. Arkivert fra originalen 26. juni 2015. Besøkt 26. juni 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2004. Besøkt 31. august 2016.
- ^ Reuters (23. september 2000). «Discovery Of R.M.S. Carpathia». Titanic-Titanic.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. august 2007.
- ^ a b BBC News. «Dive to film Titanic rescue ship». Besøkt 26. august 2007.
- ^ «Carpathia Rescue». National Underwater and Marine Agency. 25. februar 2004. Arkivert fra originalen 26. juni 2015. Besøkt 26. juni 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2004. Besøkt 31. august 2016.