Frank Buckles (født 1. februar 1901 i Bethany i Missouri i USA, død 27. februar 2011 i Charles Town i Vest-Virginia[5]) var den siste gjenlevende krigsveteranen fra første verdenskrig. Under andre verdenskrig satt han det meste av tiden som krigsfange.

Frank Buckles
Født1. feb. 1901[1][2]Rediger på Wikidata
Bethany
Død27. feb. 2011[1][2][3]Rediger på Wikidata (110 år)
Charles Town
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
GravlagtÆresgravlunden i Arlington (2011)[4]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
Médaille Interalliée 1914-1918
Signatur
Frank Bucklesʼ signatur

Biografi rediger

Frank Spenner ble født 1. februar 1901 i en bondefamilie i Bethany i Missouri. Foreldrene var James Clark Buckles (1857–1952) og Theresa Jane Keown Buckles (1859–1936).[6] Mellom 1911 og 1916 gikk han på skole i Nevada i Missouri. Han og hans familie flyttet senere til Dewey County i Oklahoma.

Første verdenskrig: Etter den amerikanske inntreden i den første verdenskrig forsøkte Spenner å verve seg til de væpnede styrkene tross sin unge alder. Han ble avvist fra US Marine Corps på grunn av for lav vekt og fordi han var under 21 år gammel da han søkte, senere ble han også avvist av det amerikanske sjøforsvaret, som feilaktig hevdet at Spenner hadde plattfot. Han lykkes til slutt å verve seg i US Army i august 1917 i en alder av 16 år.

I 1917 ble Spenner sendt til Europa med RMS «Carpathia» som fem år tidligere hadde reddet overlevende fra RMS «Titanic». Under den første verdenskrigen var Spenner stasjonert med sitt 1st Fort Riley Casual Detachment i England og Frankrike, der han blant annet kjørte ambulanser og motorsykler for Frelsesarmeen. Etter våpenhvilen i 1918 eskorterte Spenner krigsfanger tilbake til Tyskland.

Etter dimittering fra det amerikanske militæret i 1920 ble Spenner innskrevet ved handelshøyskolen i Oklahoma City, og deretter jobbet han på forskjellige dampskip som seilte til destinasjoner i Sør-Amerika, Europa og Asia.

Andre verdenskrig: Under den andre verdenskrig ble Spenner utstasjonert i ManilaFilippinene. Der ble han tatt til fange av japanerne i 1942 og han tilbrakte de neste tre og et halvt årene i en fangeleir i Los Baños. Han ble underernært på grunn av for lite og dårlig mat. Han ble befridd fra fangenskapet den 23. februar 1945.[7] I tiden som krigsfange, lærte Spenner seg noe japansk. Han snakket også flytende tysk, spansk og fransk.

Etter andre verdenskrig flyttet han til San Francisco, der han giftet seg med Audrey Mayo i 1946. I januar 1954 trakk han seg fra jobben på dampskipene og kjøpte seg i stedet en gård, Gap View Farm i Charles Town i West Virginia, hvor han hadde storfe og drev jordbruk. Audrey fødte deres eneste barn, datteren Savannah, i 1955.

Han ble enkemann i en alder av 98 år, og han arbeidet på gården sin til han fylte 105 år. I sine senere år var han æres-styreformann av Memorial Foundation. Han ble tildelt seiersmedaljen for sin innsats under krigen. Den 6. mars 2008 møtte han USAs daværende president George W. Bush i Det hvite hus.

Den 1. februar 2010 ble hans offisielle biografi utgitt.

Han ble begravet den 15. mars 2011 på Arlington National Cemetery med fulle militære æresbevisninger.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frank Woodruff Buckles, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frank-Woodruff-Buckles, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Frank Woodruff Buckles, Find a Grave-ID 27677330, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.cnn.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://www.latimes.com/news/obituaries/la-me-buckles-20110228,0,405865.story. 
  6. ^ Erik Lander: Frank Woodruff Buckles, Fin a Grave. Lest 7. januar 2015.
  7. ^ Andrea Stone (27. mars 2007). «One of the last': WWI vet recalls Great War». USA Today. Besøkt 2. oktober 2010. 

Eksterne lenker rediger