Åpne hovedmenyen

Canadian Expeditionary Force

The Canadian Expeditionary Force var en gruppe canadiske militærenheter etablert for tjeneste på vestfronten under første verdenskrig. Når enhetene ankom Frankrike ble de sluttet til divisjonene i det canadiske armekorpset innenfor British Army. Totalt tjenestegjorde 4 canadiske divisjoner ved fronten.

Styrken besto av 260 nummererte infanteribataljoner, 2 navngitte infanteribataljoner (The Royal Canadian Regiment og Princess Patricia's Canadian Light Infantry), 13 dragonregimenter, 13 jernbanekonstruksjonsbataljoner og 5 ingeniørbataljoner, i tillegg til artilleribatterier, ambulanse-, medisin-, tannhelse-, skogvokter-, arbeids-, tunnel-, syklistenheter.

En spesiell enhet innenfor the Canadian Expeditionary Force var det canadiske maskingeværkorpset. Det besto av flere motoriserte maskingeværbataljoner, Eatons, Yukon og Borden maskingeværbatterier og nitten maskingeværkompanier. I løpet av sommeren 1918 ble disse enhetene sluttet sammen i fire maskingeværbataljoner, tilknyttet hver av de fire divisjonene i det canadiske armekorpset. The Canadian Expeditionary Force besto hovedsakelig av frivillige, siden verneplikt ikke ble gjennomført før på slutten av krigen (se vernepliktskrisen i 1917), totalt ankom bare 24 132 vernepliktige Europa før krigen sluttet.

Canada var den eldste dominionen i det britiske imperiet og kom automatisk i krig med Tyskland etter den britiske krigserklæringen. Det var den engelskspråklige delen som støttet krigen. Blant den første canadiske divisjonen som var under opplæring i CFB Valcartier var to tredjedeler født i Storbritannia. Da krigen sluttet i 1918 besto ihvertfall 50% av CEF av britiskfødte. CEF gjorde seg bemerket gjennom sin tjeneste på vestfronten og ble ansett av de allierte som en elitestyrke.

I løpet av krigen døde 60 661 av CEFs totale styrke på 619 636, dette er hele 9,28%. Etter krigen ble CEF oppløst og erstattet med the Canadian Militia.