Råbeløv slott
Råbeløv slott (Rabelöf, Råbelev, Råbelöv) var et dansk slott nær landsbyen av samme navn i Villand herred, Skåne. Slottet ligger litt nord for Kristianstad. Det er offentlig adgang til parken vest for hovedbygningen og arealene omkring kirken. Rundt om slottet finnes gravhauger fra bronsealderen.
| Råbeløv slott | |||
|---|---|---|---|
 Råbelövs slott i 2005 | |||
| Land | Sverige | ||
| Sted | Kristianstad kommune | ||
| Kart | |||
 Råbeløv slott 56°04′45″N 14°11′26″Ø | |||
Historie rediger
Den tidligste kjente eieren var riksråd Claus Bille. Slottet ble plyndret og brent under Søren Norbys skånske opprør i 1525. Claus Billes sønn Steen Clausen Bille, som også eide Herrevad kloster, ga slottet videre til sin sønn Anders Bille. Da denne bygget sin gård Rosendal utenfor Helsingborg solgte han i 1616 Råbelev til Christoffer Knudsen Ulfeldt, som ifølge murankre på hovedbygningens nordgavl, oppførte denne i 1637.
Sønnen Bjørn arvet Råbeløv ved farens død i 1653. Han hadde vært kommandant på Landscrone og Helsingborg, og hadde Lyse kloster som forlening. Da han døde i 1656 var det i ekteskapet med Margrethe Brahe bare en overlevende sønn, som da var ti år gammel. Denne døde ugift syv år senere, og Råbeløv overgikk til farbroren hans Ebbe Christoffersen Ulfeldt.
I hans tid lå Karl XIs tropper i vinterkvarter i det nordøstlige Skåne, og Råbeløv ble på kongens befaling sterkt befestet. Han var gift med grevinne Hedevig av Slesvig-Holsten, som var en datter av Christian IV og hans andre hustru Kirsten Munk.
Snapphaner rediger
De danske snapphanene utgjorde en trussel mot den svenske krigsmakten, og i kampen mot dem gjorde Ebbe Ulfeldt seg kjent for sine umenneskelige metoder. Hans spesialitet var å spidde levende snapphaner på påler, som fra halebenet ble tredd opp under rygghuden og ut i nakken. Offeret fikk siden henge på pålen til han døde, hvilket kunne ta flere døgn.[1] Ulfeldt var den siste danske eieren av slottet som siden gikk over til hans svigersønn Carl Gustaf Skytte som var gift med Ulfeldta datter Anna Catharine.[2]
Referanser rediger
- ^ «Sylve Åkesson: Om Råbelöv slot». Arkivert fra originalen 14. april 2009. Besøkt 24. juli 2010.
- ^ Johnsson, Pehr: Boken om Ovesholm, Ungdomsstjärnans Förlag, 1924
Kilder rediger
- Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politiken, 2002