Råbeløv slott

Råbeløv slott (Rabelöf, Råbelev, Råbelöv) var et dansk slott nær landsbyen av samme navn i Villand herred, Skåne. Slottet ligger litt nord for Kristianstad. Det er offentlig adgang til parken vest for hovedbygningen og arealene omkring kirken. Rundt om slottet finnes gravhauger fra bronsealderen.

Råbeløv slott
Råbelövs slott.jpg
Råbelövs slott i 2005
Posisjon

Råbeløv slott
56°04′45″N 14°11′26″Ø

HistorieRediger

Den tidligste kjente eieren var riksråd Claus Bille. Slottet ble plyndret og brent under Søren Norbys skånske opprør i 1525. Claus Billes sønn Steen Clausen Bille, som også eide Herrevad kloster, ga slottet videre til sin sønn Anders Bille. Da denne bygget sin gård Rosendal utenfor Helsingborg solgte han i 1616 Råbelev til Christoffer Knudsen Ulfeldt, som ifølge murankre på hovedbygningens nordgavl, oppførte denne i 1637.

Sønnen Bjørn arvet Råbeløv ved farens død i 1653. Han hadde vært kommandant på Landscrone og Helsingborg, og hadde Lyse kloster som forlening. Da han døde i 1656 var det i ekteskapet med Margrethe Brahe bare en overlevende sønn, som da var ti år gammel. Denne døde ugift syv år senere, og Råbeløv overgikk til farbroren hans Ebbe Christoffersen Ulfeldt.

I hans tid lå Karl XIs tropper i vinterkvarter i det nordøstlige Skåne, og Råbeløv ble på kongens befaling sterkt befestet. Han var gift med grevinne Hedevig av Slesvig-Holsten, som var en datter av Christian IV og hans andre hustru Kirsten Munk.

SnapphanerRediger

De danske snapphanene utgjorde en trussel mot den svenske krigsmakten, og i kampen mot dem gjorde Ebbe Ulfeldt seg kjent for sine umenneskelige metoder. Hans spesialitet var å spidde levende snapphaner på påler, som fra halebenet ble tredd opp under rygghuden og ut i nakken. Offeret fikk siden henge på pålen til han døde, hvilket kunne ta flere døgn.[1] Ulfeldt var den siste danske eieren av slottet som siden gikk over til hans svigersønn Carl Gustaf Skytte som var gift med Ulfeldta datter Anna Catharine.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Sylve Åkesson: Om Råbelöv slot». Arkivert fra originalen 14. april 2009. Besøkt 24. juli 2010. 
  2. ^ Johnsson, Pehr: Boken om Ovesholm, Ungdomsstjärnans Förlag, 1924

KilderRediger

  • Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politiken, 2002

Eksterne lenkerRediger