Anders Steensen Bille

dansk riksråd

Anders Bille til Rosendal og Råbelev (født ca. 1580, død ca. 1633[3]) var en dansk riksråd. Billeplatsen i Helsingborg er oppkalt etter ham.

Anders Steensen Bille
fra Dansk Adels Aarbog, 1898
Født1578Rediger på Wikidata
Død1633[1]Rediger på Wikidata
FarSteen Clausen Bille[2]
MorKirsten Andersdatter Lindenov[2]
BarnSteen Andersen Bille[2]
NasjonalitetDanmark

Liv og levnet rediger

Han var sønn av landsommer Steen Clausen Bille og hustru Kirsten Andersdatter Lindenov (d. 1596). I 1580 kom han i Sorø skole, hvoretter han fra 1599 la ut på den obligatoriske dannelsesreise først til Heidelberg, deretter til Basel, Orleans og Wittenberg.[4] I 1603 ble han hoffjunker og i 1606 fulgte han Christian IV til England og i 1607 riksråd Jacob Ulfeldt (1567–1630) på hans sendelse til Nederlandene.

I 1608 ble han rittmester over den skånske fane av rostjenesten og deltok senere som oberst i Kalmarkrigen. I årene 1610–29 var han lensmann på Helsingborg – hvortil Christian IV hadde forvist Kirsten Munk[4] – og i 1612–33 også på Herrevad kloster. I desember 1619 ble han utnevnt til riksråd og ble samtidig slått til ridder.[5]

Heretter ble han benyttet i forskjellig verv: I 1619 deltok han ved grensemøtet i Ulfsbæk og ble senere samme år sendt til Skien for å holde norsk retterting. I 1624 og 1631 deltok han likeledes på rettertingsreiser til Gulland (Gotland) og Bornholm. I mars 1625 fikk han den innflytelsesrike stilling som krigskommissær i Skåne. Anders Bille tilhørte den krets av riksråder som med tiden inntok en skeptisk holdning til Christian IV og som i 1628 tvang gjennom opprettelsen av kontrollorganet generalkrigszahlkommissariatet.[4]

Rosendal rediger

På godset Rosendal i Skåne, som han hadde arvet etter faren, oppførte han hovedgården i 1615 og forøket området. Han var forlovet med Anne Ottesdatter Rosenkrantz (1593–1609), hvis navn lever videre i godset.[6] Etter hennes død levde han sammen med den uadelige Cathrine Henriksdatter med hvem han fikk flere barn, deriblant oberst og kommandant i København Steen Andersen Bille (1624–1698).[4]

Anders Bille beskrives både som streng, rettferdig, en bøndenes mann som også kunne være grov mot sitt undergivne personale. Innen forholdet til Cathrine Henriksdatter skal han ha hatt utallige kjærlighetshistorier på samvittigheten, hvorav noen av eventyrene ble forlagt til det såkalte Billehuset – en teglstensbygning på Rosenholm fra 1400-tallet.[7]

I 1622 hadde han som lensmann på Helsingborg donert 1000 spesieriksdaler hvis rente årlig skulle deles mellom byens latinskole og hospital. Donasjonen har gitt avkastning helt opp i vår tid.[8]

Anders Bille døde omkring 1633, hvoretter hans bror riksråd Claus Steensen Bille til Vandås (d. 1647) arvet Rosendal.

Referanser rediger

  1. ^ Wikipedia på dansk, archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ H.R. Hiort-Lorenzen og Anders Thiset: Danmarks Adels Aarbog, 1900, s. 530
  4. ^ a b c d Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen (1985). «15 c». Dansk Adels Aarbog. København: Dansk Adelsforening. s. 544. 
  5. ^ J. A. Fridericia (1888). «Bille, Anders». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. C.F. Bricka. Besøkt 18. februar 2017. 
  6. ^ Charlotte Breimer Törnqvist. «Slottssaker på auktion». Gods & Gårdar. Arkivert fra originalen 19. februar 2017. Besøkt 18. februar 2017. 
  7. ^ Jesper Asmussen (2012). På historisk rundrejse i Skåne. Den dansk-svenske historie. Globe. s. 160–61. 
  8. ^ «Bille, Anders». Carlotta, databasen for museisamlingar. Besøkt 18. februar 2017.