Proklamasjon

En proklamasjon er en offentlig erklæring, avgitt i høytidelige former til et lands borgere.[1]

En kongelig proklamasjon utstedt 23. september 1715 av kong Georg I.

Eksempler på kjente proklamasjoner er den irske påskeproklamasjonen av 1916 og den amerikanske emansipasjonserklæringen av 1863.

I engelsk rett er en proklamasjon en kongelig erklæring (kongelig proklamasjon), gitt under riksseglet, som gjør noe kjent for offentligheten, slik som en krigserklæring, en erklæring om unntakstilstand, sammenkallelse eller oppløsning av Parlamentet eller ikrafttredelsen av en lov. Slike proklamasjoner, avgitt med grunnlag i monarkens utøvende makt, er bindende for borgerne «where they do not either contradict the old laws or tend to establish new ones, but only confine the execution of such laws as are already in being in such matter as the sovereign shall judge necessary».[2] Kongelige proklamasjoner som ikke er avgitt under monarkens utøvende makt, men som enten påkaller borgerne til å oppfylle en plikt de ved lov er bundet av eller til å avstå fra handlinger som allerede er forbudt ved lov, er gyldige; ulydighet mot slike proklamasjoner er ikke et lovbrudd i seg selv, men en straffskjerpende omstendighet ved lovbruddet.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ snl.no
  2. ^ Blackstone's Commentaries, ed. Stephen, ii. 528; Stephen's Commentaries, 14th ed. 1903, ii. 506, 507; Dicey, Law of the Constitution, 6th ed., 51
  3. ^ 1610 EWHC KB J22, 77 ER 1352, (1611) 12 Co Rep 74