Probus (latin: Marcus Aurelius Probus Augustus;[1][2] født ca. 19. august 232, død september/oktober 282) var romersk keiser fra 276 og til 282.

Probus
MARCVS AVRELIVS PROBVS AVGVSTVS
Fødtca. 19. august 232
Sirmium (Serbia)
Dødseptember/oktober 282
Sirmium
Myrdet
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk keiser (276–282)
  • romersk senator Rediger på Wikidata
SøskenClaudia
BarnAdrian of Nicomedia (kildekvalitet: omstridt)
NasjonalitetRomerriket
Navn før tiltredelseMarcus Aurelius Probus Augustus
Regjerte276282
ForgjengerFlorianus
EtterfølgerCarus

I løpet av hans keisertid ble grensene langs Rhinen og Donau styrket etter en rekke suksessfulle kriger mot flere germanske stammer, blant annet gotere, alamannerne, lugiere, frankere, burgundere og vandaler. Regionen Agri Decumates og store deler av grensen Limes Germanicus i provinsen Germania Superior ble offisielt oppgitt i løpet av hans tid, og førte til at romerne trakk seg tilbake til elvene Rhinen og Donau som ytterste grenseforsvar.

Liv og virke

rediger

Tidlig liv

rediger

Probus ble født i 232 i Sirmium (dagens Sremska Mitrovica i Serbia), Pannonia Inferior,[3] som sønn av Dalmatius.[4]

Militær karriere

rediger

Probus gikk inn i hæren en gang rundt 250 da han var blitt voksen. Han ble utnevnt til militær tribun av keiser Valerian I[5] Senere utmerket han seg under keiserne Aurelianus og Tacitus.[6] Han ble utnevnt til guvernør av de østlige provinser av Tacitus. Da keiseren døde i året etter i 276, bestemte Probus' soldater seg for å utrope sin kommandant til ny keiser.[7]

Florianus, halvbror av Tacitus, ble også utropt til keiser av sine soldater, men han ble drept etter en vinglete militær kampanje.[8] Probus reiste vestover, beseiret goterne langs nedre Donau i 277, og fikk tittelen Gothicus grunnet seieren.[3] Han ble omtrent samtidig bekreftet som keiser av det romerske senatet.[9]

Som keiser

rediger
 
Mynten antoninianus med bilde av Probus, preget i 280. Han er avbildet som solguddommen Sol Invictus som rir på quadriga. Probus utstedte mange ulike mynter i sin seks års keisertid.
 
Skulpturhode av Probus fra Brescia i nordlige Italia.

I 278 drev Probus med hell krig i Gallia mot alamannerne og lugierne; begge stammene hadde strømmet gjennom dalførene langs elven Neckar og deretter over Rhinen og inn på romersk territorium.[10] På samme tid hadde hans generaler beseiret frankerne og disse militære operasjonene hadde til hensikt å fjerne germanske angripere fra Gallia. Det ga ham også ærestitlene Gothicus Maximus og Germanicus Maximus.[3]

Et av hans prinsipper var aldri å la sine soldater drive lediggang, og i fredstid satte ham dem i virksomhet med nyttig arbeid, blant annet å plante vinranker i Gallia, Pannonia og i andre distrikter for således å fremme økonomien i disse krigsskadde områdene.[11] Av større og mer varig betydning var hans politikk med å bosette germanske stammer i de herjete områdene av Romerriket.[12]

I årene 279–280 var Probus i henhold til Zosimus i de romerske provinsene Raetia, Illyricum og Lykia for å bekjempe vandalene.[8] I de samme årene beseiret Probus' generaler blemmyene (latin: blemmyae) i Aegyptus. De tilhørte en nomadisk nubisk stammerike lokalisert sør for oldtidens Egypt.[13] Probus beordret deretter gjenoppbygging av broer og vannkanaler langs Nilen.[14] Aegyptus var viktig for Romerriket da det meste av kornet ble produsert her.[15]

I 280–281 måtte Probus slå tilbake tre usurpatorer, Julius Saturninus, Proculus og Bonosus.[16] Omfanget av disse opprørene mot hans autoritet som keiser er uklart, men det er holdepunkter at de ikke var kun lokale problemer. En inskripsjon hvor navnet til Probus har blitt slettet har blitt funnet så fjernt som i Spania.[3] I 281 var keiseren i Roma hvor han feiret sin triumf.[11]

Probus var ivrig etter å starte sin krigskampanje i øst, men ble oppholdt av opprør i vest.[17] Først i 282 kunne han forlate Roma og reiste først mot Sirmium, sin fødeby.

Det er ulike redegjørelser for Probus' død. I henhold til Johannes Zonaras ble den rundt seksti år gamle kommandanten av pretorianergarden, Marcus Aurelius Carus, erklært som ny keiser av sine soldater, mer eller mindre villig selv.[18]

Probus sendte en del tropper mot den nye troneraneren, men disse soldatene bytte lojalitet og stilte seg på Carus' side. Probus' gjenværende soldater vendte seg mot keiseren og drepte ham mens han oppholdt seg i Sirmium, en gang i tiden september/oktober 282.[19] I henhold til andre kilder ble Probus myrdet av misfornøyde soldater som gjorde opprør mot hans ordre om gjøre sivile oppgaver, eksempelvis å drenere myrområder.[20] Carus ble erklært keiser etter at Probus var død og tok deretter hevn over de som myrdet hans forgjenger.[21]

Referanser

rediger
  1. ^ I klassisk latin ville Probus' navn blitt skrevet som MARCVS AVRELIVS PROBVS AVGVSTVS.
  2. ^ Jones (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 736
  3. ^ a b c d Mc Mahon, Robin (1999): Probus (276-282 A.D.) and Rival Claimants (Proculus, Bonosus, and Saturninus) of the 280s Arkivert 31. juli 2020 hos Wayback Machine. i: De Imperatoribus Romanis.
  4. ^ Aurelius Victor
  5. ^ Canduci (2010): Triumph & Tragedy, s. 101
  6. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 6–7
  7. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 10:1
  8. ^ a b Zosimus, 1:32
  9. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 10:9
  10. ^ Southern (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 129
  11. ^ a b Canduci (2010): Triumph & Tragedy, s. 103
  12. ^ Gibbon (1776–89): The History of the Decline and Fall of the Roman Empire, kapittel 12
  13. ^ History of Blemmyes and nomads in southern Egypt and Nubia Arkivert 11. oktober 2010 hos Wayback Machine., Saudi Aramco World
  14. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 9:3–4
  15. ^ Aegyptus, UNVR History
  16. ^ Aurelius Victor, 37:2
  17. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 20:1
  18. ^ Zonaras, 12:29
  19. ^ Aurelius Victor, 37:4
  20. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 20:2-3
  21. ^ Historia Augusta, Vita Cari, 6:1

Litteratur

rediger
Primære kilder
Sekundære kilder

Eksterne lenker

rediger


   Romersk keiser   
Illyriske keisere
Forgjenger:
Florianus
276282 Etterfølger:
Carus
Romerriket