Zosimus av Konstantinopel
- For paven med samme navn, se Zosimus
Zosimus av Konstantinopel (gresk: Ζώσιμος) var en gresk-bysantinsk historiker i tiden 490–510-tallet e. Kr. Han skrev et verk om Romerrikets historie som het Historia Nova («Ny historie»). I det beskriver han flere romerske keisere fra forskjellige perioder. Den delen man anser for mest troverdig, er den som omtaler de senere keiserne, nær opptil hans egen tid. Han levde i Konstantinopel under styret til keiser Anastasios I (491–518). I henhold til Fotios var han comes, en form for adelig tittel, og han holdt posisjonen innenfor den keiserlige skattkammer.
| Zosimus av Konstantinopel | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 460 | ||
| Død | ca. 520 | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Zosimus var hedning eller ikke-kristen, og på ingen måte unnlot han å påpeke feil og forbrytelser hos kristne keisere. Som et resultat av dette har hans troverdighet blitt rasende angrepet av flere kristne skribenter, og har tidvis blitt forsvart kun for at hans historie tenderte å diskreditere mange ledende personer i det kristne partiet. Spørsmålet er ikke, slik det har blitt hevdet, en vending av påliteligheten til de historikere som Zosimus fulgte, for han var ikke enig i alle tilfeller med deres bedømmelser av personer og hendelser. Eksempelvis, selv om Zosimus fulgte Eunapios for perioden 270-404, adskilte han seg betydelig fra Eunapios i sin redegjørelse av Stilicho og Serena. Tidlig moderne forfattere som Baronius, Lelio Bisciola, Kaspar von Barth, Johann D. Ritter, og Richard Bentley, har tatt en nedsettende holdning. Særlig Bentley i særdeleshet snakket om Zosimus med stor forakt.[1] På den annen side har hans historiske autoritet blitt opprettholdt av tidlig moderne historikere som blant annet Johannes Löwenklau (Leunclavius), G. B. von Schirach, og Johann Matthias Schröckh. Det er uten tvil tallrike feil som kan bli funnet i hans bedømmelser, og tidvis (særlig i tilfellet Konstantin den store) ubeherskede meningsutvekslinger som enten overdriver eller forvrenger de faktiske forhold. Men han synes ikke å kunne straffes for bevisste oppfinnelser, eller bevisste feiltolkninger. Det er ikke merkelig at en intellektuell som holdt fast på den gamle troen vil se Romerrikets nedgang som en betydelig årsak i de religiøse nyvinninger som kristendommen representerte.
Referanser rediger
- ^ Bentley, Richard (1743): Remarks upon a late Discourse of Freethinking, Part. ii. s. 21
Eksterne lenker rediger
|
(en) Zosimus – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
- Manuskriptet til Historia Nova
- Oversettelse av Historia Nova (utgitt i 1814), bok 1, bok 2, bok 3, bok 4, bok 5, bok 6
«Zosimus». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
