Wikipedia

Carus

Carus (latin: Marcus Aurelius Carus Augustus;[2][3] født ca. 224[4], død juli eller august 283) var romersk keiser fra 282 til 283. I løpet av hans korte tid kjempet Carius mot germanske stammer og sarmatere langs grensen av Donau med suksess.

Carus
MARCVS AVRELIVS CARVS AVGVSTVS
FødtMarcus Numerius Carus
ca. 224
Narbo, Gallia død = juli eller august 283
Død283[1]Rediger på Wikidata
 
Naturlige årsaker
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk keiser (282–283)
  • Praetorian prefect Rediger på Wikidata
BarnCarinus
Numerianus
Paulina
NasjonalitetRomerriket
Navn før tiltredelseMarcus Aurelius Carus Augustus
Regjerte282–283
ForgjengerProbus
EtterfølgerNumerianus og Carinus
Carus på Commons
Se også liste over romerske keisere

Under hans krigstokt mot Sasanideriket angrep og herjet han den persiske hovedstaden Ktesifon (lokalisert i dagens Irak), men døde selv kort tid etter. Han ble etterfulgt av sine to sønner Carinus og Numerianus, opprettet således et dynasti som, om enn for kort tid, medførte ytterligere stabilitet for et fornyet rike.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Carus' navn før han tok sin posisjon kan ha vært Marcus Numerius Carus.[3] Han ble sannsynligvis født ved Narbo (dagens Narbonne) i Gallia,[5][6] men han fikk sin utdannelse i Roma.[7] Han var romersk senator[8] og hadde ulike sivile og militære posisjoner før han ble utnevnt til prefekt av pretorianergarden av keiser Probus i 282.[4]

Etter at Probus ble myrdet i Sirmium ble Carus utropt til keiser av soldatene.[9] Selv om Carus tok hard hevn over mordet på Probus, er han selv mistenkt for å ha vært medskyldig i handlingen.[10] Det synes ikke som om han vendte tilbake til Roma etter at han ble utropt som keiser før han fikk en bekreftelse fra det romerske senatet.[11]

Krig mot Sasanideriket rediger

 
En antoninianus preget med bilde av Carus.

Etter at han hadde utnevnt sine sønner Carinus og Numerianus som cæsarer,[12][13] etterlot han Carinus med ansvaret for den vestlige delen av Romerriket og tok Numerianus med seg på en krigføring mot perserne i Sasanideriket. Denne krigen hadde vært forebredt av Probus.[14] Etter å ha beseiret de barbariske stammene kvaderne og sarmaterne ved Donau,[4] som han ble gitt tittelen Germanicus Maximus for,[15] fortsatte Carus videre gjennom Trakia og inn i Anatolia, annekterte Mesopotamia, fortsatte mot byene Seleukia og Ktesifon, og marsjerte deretter sine soldater over elven Tigris.[12]

Sasaniderikets konge, Bahram II, var begrenset av indre opposisjon samtidig som hans hær var opptatt av krigføring i de områdene som i dag er Afghanistan, og kunne således ikke opprette effektiv motstand mot romerne.[15] De militære seirene som Carus oppnådde, gjorde opp for tidligere nederlag som romerne tidligere hadde hatt mot sassanidene. Han mottok tittelen Persicus Maximus for denne prestasjonen.[16]

Carus' forhåpninger om ytterligere erobringer ble forhindret av hans død som ble annonsert å ha skjedd under en fryktelig storm.[17] Selve dødsårsaken har ulike kilder, blant annet av sykdom,[18] effektene av nedslag av lyn,[19] eller av skader han hadde fått under krigføringen mot perserne.[12] Det faktum at han ledet en seierrik militær kampanje, og at hans sønn Numerianus etterfulgte ham uten opposisjon, antyder at hans død kan ha hatt naturlige årsaker.[15]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 105105687X, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ I klassisk latin ville Carus' navn bli skrevet som MARCVS AVRELIVS CARVS AVGVSTVS.
  3. ^ a b Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 183
  4. ^ a b c Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy, s. 105
  5. ^ Aurelius Victor, 38:1
  6. ^ Tradisjonen med at han var en av de såkalt «illyriske keisere», basert på upålitelige kilden vita Cari i Historia Augusta, ble ukritisk akseptert av den franske renessansefilologen Joseph Scaliger, som antok at andre kilder var feilaktige, og ble fulgt av Edward Gibbon i hans store verk om Romerrikets vekst og fall, se Jones, Tom B. (April 1942): «A Note on Marcus Aurelius Carus» i: Classical Philology 37.2, s. 193–194
  7. ^ Historia Augusta, «Vita Cari», 4:2
  8. ^ Historia Augusta, «Vita Cari», 5:4
  9. ^ Johannes Zonaras: Compendium of History, 12:29
  10. ^ Historia Augusta, «Vita Cari», 6:1
  11. ^ Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 132
  12. ^ a b c Johannes Zonaras: Compendium of History, 12:30
  13. ^ Aurelius Victor, 38:2
  14. ^ Historia Augusta, «Vita Cari», 7:1
  15. ^ a b c Leadbetter, William: Carus (282-283 A.D.), Online Encyclopedia of Roman Emperors
  16. ^ Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 133
  17. ^ Historia Augusta, «Vita Cari», 8:3
  18. ^ Historia Augusta, «Vita Cari», 8:2
  19. ^ Aurelius Victor, 38:3

Litteratur rediger

Primære kilder
Sekundære kilder
  • Collins, Roger (1999): Early Medieval Europe 300-1000, 2. utg, Palgrave
  • Leadbetter, William: «Carus (282–283 A.D.)», DIR
  • Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, Vol. I: AD260-395, Cambridge University Press
  • Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, Routledge
  • Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8
  • Gibbon, Edward (1776–89): The History of the Decline and Fall of the Roman Empire

Eksterne lenker rediger


   Romersk keiser   
Illyriske keisere
Forgjenger:
Probus 		282–283 Etterfølger:
Numerianus og Carinus
Romerriket
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carus&oldid=21836318»