Åpne hovedmenyen
Probenecid
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
Identifikatorer
CAS-nummer57-66-9
ATC-nummerAB01 M04 AB01
PubChem4911
DrugBank01032
ChemSpider4742
Kjemiske data
FormelC₁₃H₁₉NO₄S
Molmasse285,103479 g/mol
SMILESCCCN(CCC)S(=O)(=O)C1=CC=C(C=C1)C(=O)O
Farmakokinetiske data
Halveringstid2-6 timer (dose: 0,5-1 g)
Utskilling77-88 % renal (urin)

Probenecid er et vanndrivende middel. Substansen har effekt på tubulusdelen av nefronet i nyren, ved å hemme den tubulære reabsorbasjon. Dette medfører økt utskillelse av urin fra kroppen, derav begrepet vanndrivende middel.

Probenecid har også effekt som hemmer utskillelsen av en rekke substanser som skilles ut gjennom normal tubulær sekresjon, deriblant utskillelsen av penicilliner fra nyrene. En kombinasjon med tilføresel av penicillin og probenecid vil dermed føre til høyere konsentrasjon av penicillin i kroppen.

Probenecid er en forbudt substans i forhold til idrett og doping. Ved siden av å fjerne kroppsvæske raskt, noe som kan være egnet for å komme under en vektgrense der kroppsvekt er viktig for idretten, kan middelet også være egnet til å maskere bruk av andre midler. Den mest kjente sak for bruk av probenecid innen idrett av norske utøvere er fra 1987. Da testet fem norske kastere positivt for substansen under en treningsleir i Dallas, Texas. Det var den norske rekordholderen i kulestøt, Lars Arvid Nilsen brødrene Jan og Kåre Sagedal, Trond Ulleberg og Arne Pedersen. Alle var markante navn innen norsk friidrett.[1]

Andre vanndrivende midler er furosemid og tiazid.

ReferanserRediger

  1. ^ «Historikk: Store norske dopingsaker». Dagbladet.no. 30. juli 1998. Besøkt 6. januar 2011.