Presidentvalget i Ukraina 2004

Presidentvalget i Ukraina 2004 ble holdt 31. oktober, 21. november og 26. desember 2004. Valget var det fjerde i rekken etter at landet trådte ut av Sovjetunionen. Valget sto mellom daværende statsminister Viktor Janukovytsj og tidligere statsminister og opposisjonsleder Viktor Jusjtsjenko.

31. oktober 2004
  Viktor Justsjenko Viktor Janukovytsj
Kandidat Viktor Justsjenko Viktor Janukovytsj
31. oktober 2004
Justsjenkos valgdistrikter i brunfarger, Janukovytsj valgdistrikter i blått

Etter andre valgomgang ble Janukovytsj kunngjort som valgets vinner, men denne ble raskt møtt med påstander om valgfusk. Folk strømmet til gatene i Kyiv i protest, i det som siden ble kalt Oransjerevolusjonen. Den 3. desember underkjente Verkhovna Rada og Ukrainas høyesterett valgresultatet. I en rundebordkonferanse den 8. desember ledet av Polen og EU ble det oppnådd enighet om valgreformer som skulle hindre nytt valgfusk i omvalget. Omvalget avholdt 26. desember 2004 ble vunnet av Viktor Justsjenko.[1]

Kandidater

rediger

Presidentvalget dreide seg i hovedsak om de to kandidatene Viktor Janukovytsj og Jusjtsjenko. Den pro-russiske Janukovytsj har vært statsminister siden 2002 og var støttet av den avgående president Leonid Kutsjma og Russlands president Vladimir Putin.

Jusjtsjenko har vært regnet som mer pro-vestlig, og var støttet av USA og George Soros. Valgresultatet viste at han har vært foretrukket kandidat vest i Ukraina.

Pjotr Simonenko, det ukrainske kommunistiske partiets leder, var også kandidat. Totalt var det 26 kandidater som stilte til valg på ny president. De andre kandidatene fikk betydelig færre stemmer enn de to hovedutfordrerne, som tilsammen fikk om lag 80% av stemmene i første valgomgang.

Første valgomgang

rediger

Første valgomgamg ble holdt den 31. oktober 2004. Resultatene viste et jevnt løp, hvor offisielle tall viste at Janukovytsj fikk 39,3 prosent og Jusjtsjenko 39,9 prosent av de avgitte stemmene. Siden ingen av kandidatene oppnådde 50% av stemmene, som kreves for å kunne erklære en vinner, ble det avholdt andre valgomgang den 21. november.

Andre valgomgang

rediger

I omvalget erklærte Ukrainas valgkommisjon statsminister Janukovytsj som vinner. Ifølge valgkommisjonens resultater fikk Janukovytsj 49,4 prosent og Jusjtsjenko 46,7 prosent av de avgitte stemmene. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) erklærte etter valget at andre valgomgang ikke hadde møtt internasjonal standarder. Valgobservatører fra USA kalte valgomgangen for «et flerstemt og kraftfullt program for valgdagsfusk.»

Øst-vest fordeling av stemmer

rediger

Den geografiske fordelingen av de avgitte stemmene viste en klar øst-vest oppdeling av Ukraina, noe som er dypt forankret i landets historie. De vestlige og sentrale delene utgjorde i det 17. århundre en del av det Polsk-Litauiske samveldet. Disse områdene regnes som pro-vestlige, hvor flertallet snakker ukrainsk og er enten ukrainske Gresk-Katolikker i vest eller Ukrainsk Ortodokse i de sentrale deler av landet. Stemmene her gikk hovedsakelig til Jusjtsjenko. De østlige delene, inkludert den autonome republikken Krim, er tungt industrialisert og har tradisjonelt sterke forbindelser til Russland og til den Russisk Ortodokse kirken. I disse områdene gikk majoriteten av stemmene til Janukovytsj.

Økning i valgoppmøte

rediger

Mellom de to valgomgangene ble det registrert en kraftig økning i valgoppmøte i de Janukovytsj-vennlige områdene, mens de Jusjtsjenko-vennlige områdene hadde omtrent samme eller lavere valgoppmøte. Denne effekten var størst øst i Ukraina og da spesielt i Janukovytsj-bastionen Donetsk, hvor det var et oppmøte på 98,5%, noe som var en økning på 40% i forhold til første valgomgang. I enkelte valgdistrikter var oppmøtet hevdet å være over 100%, hvor et distrikt hevdet å ha et oppmøte på 127%.[trenger referanse]

Påstander om valgfusk

rediger

Ifølge valgobservatører og opplysninger fra opposisjonen, reiste tilhengere av Janukovytsj rundt i regionen og avga stemmer flere ganger. En del grupper som er avhengig av offentlig støtte, slik som studenter, pasienter og fengselsinnsatte, ble visstnok instruert i å stemme på Janukovytsj. Også andre irregulariteter ble rapportert i forbindelse med valget, som tetting av stemmeurner og trusler ved stemmeavlukkene. Et høyt antall mennesker som ikke stemte i første valgomgang, avga stemme i andre omgang. I Donetsk utgjorde denne gruppen om lag en halv million mennesker. Opptellingen viste at med unntak av ett distrikt, hadde Janukovytsj vunnet i alle valgdistriktene hvor det ble registrert en markant økning i valgdeltakelsen.[trenger referanse]

Internasjonale påvirkninger

rediger

Kommentatorer påpekte at valget hadde vært påvirket av eksterne parter, mer spesifikt USA, EU og Russland. USA støttet Jusjtsjenko mens Russlands president Vladimir Putin støttet Janukovytsj. De to presidentkandidatene ble stilt i kontrast til hverandre, hvor Jusjtsjenko representerte de pro-vestlige innbyggerne i Kiev samt folk på landet, mens Janukovytsj representerte de pro-russiske industriområdene øst i Ukraina.

Tredje valgomgang

rediger

Den 3. desember erklærte Ukrinas høyesterett resultatet fra andre valgomgang som ugyldig. Et nytt omvalg mellom Janukovytsj og Jusjtsjenko ble avholdt den 26. desember, hvor Jusjtsjenko gikk av med seieren med om lag 52 % av stemmene. Janukovtsj, som fikk om lag 44 % av stemmene, klaget denne valgomgangen inn til høyesterett i Ukraina. Den 31. desember kunngjorde han også sin avskjedssøknad som statsminister i en fjernsynsoverført tale. I begynnelsen av januar 2005 innvilget president Kutsjma denne søknaden, samtidig som høyesterett forkastet klagen på gjennomføringen av valget.

Perspektiver ved valget

rediger

Valget i Ukraina dreide seg ikke bare om to presidentkandidater, men også om Ukraina fortsatt skulle være orientert mot øst, eller om landet skulle orientere seg mot vest.

Det ble antatt at en seier for den pro-vestlige Jusjtsjenko ville føre til en stopp i integreringen av Ukraina inn i Samveldet av uavhengige stater, og muligens en kansellering av det økonomiske frihandelsområdet (Fellesøkonomisk rom) som var blitt forhandlet frem av Russland, Ukraina, Belarus og Kasakhstan. Denne avtalen ble signert av det ukrainske parlamentet Verkhovna Rada i mai 2003. Det ble videre hevdet at Jusjtsjenko vil arbeide for å få Ukraina i tettere kontakt med det vestlige Europa, og at han muligens vil jobbe for en tilslutning til EU og NATO.

Den pro-russiske Janukovytsj ville på den andre siden opprettholde den historisk sterke kontakten med Russland og videreføre avtalene som allerede var inngått. Han hadde også lovet å gjøre russisk til et offisielt språk på linje med ukrainsk. Russisk var allerede et offisielt språk i de andre SUS-landene Belarus, Kasakhstan og Kirgisistan.

Referanser

rediger
  1. ^ IFES (2005). Democracy at Large (på engelsk). IFES.