Politikkåret 1914

Politikkåret 1914 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1914.

Politikkåret 1914
1914 | 1916
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Tegneserier | Teater | TV |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi
Teknologi og vitenskap
Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige | USA
Ledere
Statsledere

HendelserRediger

  • 1. januar - Kolonien og protektoratet Nigeria grunnlegges.[1]
  • 6. februar – 30 000 menn fra hele Sverige deltar i Bondetåget. Kong Gustaf V, holder en tale til Bondetåget, skrevet av Sven Hedin, på borggården på Stockholms slott om forsvarsspørsmålet. Kongen uttaler seg for et sterkt forsvar, helt i strid med regjeringens politikk, noe som fører til at regjeringen går av.
  • 8. februar – Et sosialdemokratisk demonstrasjonstog samler 50 000 arbeidere i protest mot Bondetåget i Sverige.
  • 10. februar – Sveriges regjering med statsminister Karl Staaff går av i protest mot kongens tale og erstattes av en upolitisk ministerium med Hjalmar Hammarskjöld som statsminister.
  • 17. februar – Hjalmar Hammarskjöld etterfølger Karl Staaff som Sveriges statsminister.[2]
  • Før 26. februar – Den svenske avholdskomiteen under ledelse av Ivan Bratt presenterer en rapport. I stedet for totalforbud mot alkohol inneholder den tre punkter. Det skal ikke finnes noen private fortjenesteintresser i alkoholomsetningen, det skal finnes en åpen behandling av alkoholvirkninger og individuell salgskontroll. Produksjon og salg skal skje innenfor rammen av et statsmonopol, mens salgskontrollen gjennomføres med innføringen av motboken.
  • 21. mars - Antonio Salandra etterfølger Giovanni Giolitti som italiensk statsminister.[3]
  • 21. april – USA griper inn militært i den meksikanske revolusjon på general Obregons side. Det fører til at den midlertidige presidenten Victoriano Heureto blir tvunget til å gå av
  • 28. juni – Ved skuddene i Sarajevo blir erkehertug og kronprins Franz Ferdinand av Østerrike og hans hustru myrdet av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip noe som blir den utløsende faktoren til den første verdenskrig.
  • 6. juli – Tyskland gir Østerrike-Ungarn bindende løfter om støtte i tilfelle av krig med Russland.
  • 25. juli – Den franske presidenten Poincaré besøker Stockholm, noen få dager før utbruddet av første verdenskrigen.
  • 28. juli – Østerrike erklærer Serbia krig.
  • 30. juli – Russland påbegynner allmenn mobilisering. Tyskland krever i et ultimatum at ordren skal tilbakekalles.
  • 1. august
    • Allmenn mobilisering i Tyskland og Frankrike. Tyskland erklære Russland krig.
    • Sosialdemokratene i Sverige slutter borgfred med regjeringen Hammarskjöld i forsvarsspørsmålet. Når nå stormaktskrigen har brutt ut begynner man ruste opp det svenske forsvaret.
  • 2. august – Tyskland besetter Luxembourg og ber om fritt leide gjennom Belgia.
  • 3. august
    • Sverige og Norge erklærer seg nøytrale i stormaktskrigen. Russlands østersjømarine avbryter da oppdraget å stenge inne den svenske marinen i Karlskrona.
    • Det nøytrale Belgia avviser Tysklands anmodning, noe som fører til at Tyskland marsjerer inn i Belgia. Samme dag erklærer Tyskland Frankrike krig.
  • 4. august – Storbritannia, som har garantert Belgias nøytralitet, erklærer Tyskland krig.
  • 5. august – Natten til den femte august går Storbritannia inn i krigen på de alliertes side.
  • 15. august – Japan stiller et ultimatum at den tyske marinen i Det fjerne østen dras tilbake og at Kiaochow rømmes innen en uke. Samme dag stopper serbiske tropper det østerrikske felttoget ved Drina.
  • August – Den svenske riksdagen vedtar en utlendingslov, som muliggjør større kontroll av utenlandske statsborgere, som er i Sverige.
  • 12. september – Sveriges riksdag vedtar den svenske regjeringens forslag til forsvarsreform, som innebærer en kraftig opprustning av forsvaret.
  • 15. oktober – Antitrustlovene (blir innført i USA 1890) fornyes og skjerpes i USA.
  • 5. november – Storbritannia annekterer Kypros.
  • November – De svenske sosialdemokratenes kongress tar beslutning om en mulig deltagelse i en koalisjonsregjering.
  • 18.-19. desember – Trekongemøtet i Malmö i Sverige finner sted. Etter initiativ av Sveriges kong Gustaf V møtes Sveriges, Norges og Danmarks konger. Dette møtet blir av stor betydning for beskyttelsen av de tre landenes nøytralitet og styrking av deres felles interesser under den første verdenskrig.

ValgRediger

  • 27. mars – Ekstravalgene til Andra kammaren i Sverige medfører en sterk framgang for høyre og de frisinnede forsvarsvennene.
  • 25. september – Valget til Andra kammaren i Sverige medfører at de liberale går tilbake, høyre og sosialdemokratene går framover. De liberale og sosialdemokratene meddeler at de støtter nøytralitetspolitikken.

OrganisasjonshendelserRediger

FødslerRediger

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Dødsår Ref.
Mars 28. Edmund Muskie amerikansk (USA) politiker; USAs utenriksminister
fra 1980 til 1981
81 1996 [4]

DødsfallRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Nigeria» (engelsk). World Statesmen. Besøkt 7. november 2012. 
  2. ^ «Sweden» (engelsk). World Statesmen. Besøkt 2. august 2015. 
  3. ^ «Italy» (engelsk). World Statesmen. Besøkt 31. juli 2015. 
  4. ^ (no) Edmund Sixtus Muskie i Store norske leksikon