Place des Victoires
Place des Victoires («Seiersplassen») er en sirkulært plass i Paris, lokalisert i en kort avstand nordøst fra Palais Royal og er en bred grense mellom 1. og 2. arrondissement. Place des Victoires er samløpet av seks gater: Rue de la Feuillade, Rue Vide Gousset, Rue d'Aboukir, Rue Étienne Marcel, Rue Croix des Petits Champs, og Rue Catinat.
| Place des Victoires | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Frankrike | ||
| Kommune | 1. arrondissement, 2. arrondissement, Halles, Mail, Quartier du Palais-Royal, Quartier Vivienne | ||
| Navngivning | 1685 | ||
|
| |||
 place des Victoires 48°51′57″N 2°20′28″Ø | |||
Historie rediger
Sentralt i midten av Place des Victoires er det en rytterstatue til ære for kong Ludvig XIV,[1] som feiret freden i Nijmegen som ble inngått i 1678-1679. En fransk marskalk, François de la Feuillade, vicomte d'Aubusson, rev ned på eget spekulativt initiativ de gamle, private herregårdene på stedet. Feuillades prosjekt ble snart overtatt av Bâtiments du Roi («Kongens bygninger»), et departement knyttet til kongens husholdning, og den kongelige arkitekt Jules Hardouin Mansart ble gitt oppdraget med designe et storstilt kompleks av bygninger, fortsatt i form av en ring av private hus, for å omkranse en majestetisk statue av en triumferende konge.
Mansarts opplegg rediger
.jpg)
Mansarts formgivning av 1685 uttrykte plassens forente fasader i henhold til en metode som var benyttet på en del hôtel particulier (bygårder, slottslignende private hjem) i Paris. Mansart valgte storstilte pilastere som knyttet sammen bygningenes to etasjer, stående på et høyt, buet fundament og med rustikk (kvaderstein med grov overflate) på pilasterne. Fasadene ble avsluttet med en skrånende mansardtak med takvindu.[2] Da bygningene fortsatt ikke var ferdigstilt på den tiden da statuen ble avduket, ble fasadene imidlertid vist fram malerier på store duker.[3] Ved 1692 var det seks gater som var rettet inn mot den runde plassen, og den fungerte som et fleksibel knutepunkt som harmoniserte deres ulike akser.
Desjardins’ statue rediger
Den opprinnelige statuen av Ludvig XIV kronet av personsymboliseringen «Berømmelsen» og som trampet på trippelalliansen under sin fot sto forgylt i bronse på en høy kvadratisk pidestall. På denne var det et panel med en overstrømmende flatterende inskripsjon i relieff. Tilstøtende bronseskulpturen var sittende som dekor ved pidestallens fire hjørner. Skulptøren var Martin Desjardins,[4] og deler av det samme teamet arbeidet samtidig med Slottet i Versailles og dets hageanlegg.
Ludvig XIVs endring rediger
Ludvig oppga Paris helt og holdent i 1682, og hans kongelige ambisjoner i Europa ble ødelagt ved påfølgende kriger; freden i Rijswijk i 1697 ble karakterisert som «en ydmykende katastrofe for kongen» av militærarkitekten Sébastien Vauban.[5] «I løpet av 1700-tallet», skrev forfatteren Rochelle Ziskin, «kunne kritikere antyde at arrogansen i representasjonen ved Place des Victoires hadde alvorlige politiske konsekvenser og kan ha vært en faktor som provoserte fram krig.» Det grandiose minnesmerket begynte å sette også kongen i forlegenhet,[6] og monumentet ble til sist ødelagt i 1782 under den franske revolusjon.
I moderne tid rediger
I 1793 ble stedet omdøpt til Place des Victoires-Nationaux («Den nasjonale seiersplassen»), og en pyramide av tre ble reist på stedet av den ødelagte statuen. I 1810, under styret til Napoléon Bonaparte, erstattet en nakenstatue av general Louis Desaix pyramiden, men da Napoléons abdiserte ble statuen fjernet og smeltet om. Metallet ble benyttet til å støpe en nye statue av Henrik IV som ble reist på Pont Neuf rett i nærheten.
I 1828 bestilte den gjeninnsatte monarken, kong Karl X, den nåværende rytterstatuen. Denne ble konstruert av François Joseph Bosio. Ludvig XIV ble historisk overdrevet framstilt som en romersk keiser, sittende rank på en stolt hest som steilet på bakbeina. Et gjerde av smijern omkranset den tolv meter høye statuen.
Plassen i dag rediger
Området som omgir Place des Victoires er i dag på 2010-tallet et velstående nabolag. Motedesignerne Kenzo og Cacharel har butikker der,[1] det samme har butikkene Maje, og Zadig et Voltaire. Det tyske forum for kunsthistorie (Deutsches Forum für Kunstgeschichte) er lokalisert ved plassen,[7] og det samme er det franske instituttet for nasjonal kunsthistorie (Institut national d'histoire de l'art), beliggende i det nærliggende Galerie Colbert.[8]
Métrostasjoner rediger
Place des Victoires er lokalisert i nærheten av métrostasjonene: Bourse, Pyramides og Étienne Marcel, og betjent av linjene 3, 4, 7, og 14.
Referanser rediger
- ^ a b Blackmore, Ruth (2012): The Rough Guide to Paris, s. 71
- ^ Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV» i: The Art Bulletin 76.1, s. 147-162; s. 152, note 23; illustrasjon s. 155, fig. 11.
- ^ Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV», s. 154, note
- ^ En gravering av Desjardins’ monument er illustrert i Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV», s. 56, fig. 12.
- ^ Sitert i Wolf, John B. ([1968] 1974): Louis XIV, W. W. Norton & Company, s. 487
- ^ I et notat fra 1699 som ga tillatelse til en rytterstatue i paris, presiserte Ludvigs sekretær kongens ønske for en enkel pidestall, «i ett ord, ingenting som minner om relieffer, slaver og inskripsjoner...»; sitert i Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV», s. 161 og note 51
- ^ Deutsches Forum für Kunstgeschichte
- ^ Institut national d'histoire de l'art – INHA
Litteratur rediger
- Blackmore, Ruth (2012): The Rough Guide to Paris London: Rough Guides, ISBN 1405386959.
- Ziskin, Rochelle (mars 1994): «The Place de Nos Conquêtes and the Unraveling of the Myth of Louis XIV» i: The Art Bulletin 76.1
Eksterne lenker rediger
- (en) Place des Victoires – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «La place des Victoires - Paris 2e», mange bilder
- «Place des Victoires», kortfattet engelsk framstilling