Jules Hardouin Mansart
Jules Hardouin-Mansart (født 16. april 1646 i Paris, død 11. mai 1708 i Marly-le-Roi) var en fransk arkitekt under barokken. Han stod i stor gunst hos kong Ludvig XIV, som utnevnte ham til generaldirektør for alle Frankrikes offentlige bygninger (surintendant des Bâtiments du Roi).
| Jules Hardouin Mansart | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. apr. 1646[1][2][3][4] Paris[5][6] | ||
| Død | 11. mai 1708[7][1][2][3] (62 år) Marly-le-Roi | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, kunstner | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Michel Hardouin | ||
| Barn | Jacques Hardouin-Mansart | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[8] | ||
| Medlem av | Académie Royale d'Architecture | ||
Liv og virke rediger
Han var en nevø av François Mansart, og tok senere dennes etternavn og er den mest berømte av denne slekts mange byggmestere. Mansart lærte også hos Libéral Bruant.
Et ungdomsarbeide er ombygningen av Château de Clagny (nå ødelagt). Han stod for utvidelsen av kongeslottet i Saint-Germain-en-Laye. Men hans største verk ble fullendelsen af Château de Versailles, som under hans ledelse (fra 1675 og fremover) ble sterkt omformet både i det ytre og i det indre; han har bl.a. oppført slottskirken (sammen med Robert de Cotte, fullendt 1710) og især etter Charles Le Bruns død dirigert den indre utstyrelse av Appartements du roi (kongens gemakker). I slottsparken har han bygget orangeriet, kolonnaden og Grand Trianon.
Château de Marly (1679) ble ødelagt under revolusjonen.
Hans kunstneriske hovedverk er imidlertid Invalidedomen i Paris, behersket i sin bruk av barokkens virkemidler (1680-93). Dessuten har han planlagt de parisiske plassene Place des Victoires og Place Vendôme og bl.a. bygget landslottet Château de Dampierre og rådhuset i Lyon.
Etter hvilken av de to arkitekter Mansart de brutte mansardtak har fått navn, er neppe helt sikkert, men det synes sikkert at Jules Hardouin Mansart har skaffet denne takform borgerrett ved å anvende dem i Clagny og på stallene i Versailles.
Referanser rediger
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Jules Hardouin-mansart», CTHS person-ID 114649[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Jules Hardouin-Mansart, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032150[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jules Mansart, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mansart-jules, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Structurae, oppført som Jules Hardouin-Mansart, Structurae person ID 1000164, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ардуэн-Мансар Жюль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jules Hardouin-Mansart, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jules-Hardouin-Mansart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 52380, rkd.nl, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Jules Hardouin-Mansart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Mansart, Jules Hardouin i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1924)