François Mansart
François Mansart (født 13. januar 1598 i Paris, død 23. september 1666 samme sted) var en fransk arkitekt. Han tilkjennes æren for å ha introdusert klassisismen i den franske barokkarkitekturen. Encyclopædia Britannica beskriver ham som den mest talentfulle og kvalifiserte blant 1600-tallets franske arkitekter, hvis arbeider er «kjennetegnet av deres høye grad av raffinement, subtilitet og eleganse».[7] Han var grandonkel av Jules Hardouin Mansart.
| François Mansart | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1598[1] Paris | ||
| Død | 23. sep. 1666[2][3][4][5] (68 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
Bakgrunn
redigerMansart var ikke utdannet arkitekt, men var sønn av en av de kongelige snekkerne og byggmesterne. Moren var baker, og Mansart kom fra en familie med byggmestere, arkitekter og billedhuggere. Hans far døde da han var tolv år, og moren døde året etter. I de neste årene bodde han fram til 1617 hos slektningen Germain Gaultier, som var billedhugger og byarkitekt i Rennes. Deretter flyttet han til onkelen Marcel Le Roy, en anerkjent murermester i Toulouse, hvor Mansart arbeidet og gikk i lære i årene 1618 til 1621.
Han arbeidet en periode i tegnestuen til Salomon de Brosse som var den mest brukte arkitektene under Henrik IV og lærte seg arkitektfaget her.
Mansardtak
redigerHan har gitt navn til takformen Mansardtak. Mansart gjorde utstrakt bruk av denne takformen, som ofte er firesidige skråtak som er knekket i to soner, den øvre slakere og den nedre brattere og gjerne med vinduer, noe som skapte ekstra innvendig areal i loftetasjen.[8]
Arbeider
redigerDe fleste av Marsarts arbeider er i dag enten revet eller bygget om. Mansart påbegynte blant annet kirken Val-de-Grâce i Paris, men det mest kjente stående, intakte arbeidet er Château de Maisons, i dag kalt Château de Maisons-Laffitte i kommunen Maisons-Laffitte ved Versailles i departementet Yvelines. Bygningen er helt symmetrisk og også interiøret er intakt, herunder en stor trappeoppgang.
Privatliv
redigerDen ugifte og barnløse Mansart ble i sin samtid en av Paris' rikeste ikke-adelige menn, som samlet en enorm formue blant annet i fast eiendom. Han var kjent for sin elegante klesstil og kultiverte livsform. Dette brakte ham imidlertid også fiender, og han ble utsatt for rykter og bakvaskelser. Det ble gitt ut et anonymt skriv, kalt «Mansarades», med en rekke angivelige pikante detaljer om hans liv, hvor forfatteren både påstod at han var homofil og at arbeidene han sto for var slurvete gjennomført og ikke i henhold til den kvalitet han oppga.
Denne kampanjen mot ham lyktes imidlertid ikke, da de toneangivende kreftene i samfunnet fortsatte å bruke ham, i anerkjennelse av hans dyktighet og organisasjonsevne.
Enkelte arbeider
rediger-
Val-de-Grâce i Paris -
Hotel Guénégaud, Musée de la Chasse, Marais i Paris -
Château de Maisons-Laffitte, nordvest for Paris -
Chateau de Balleroy, et av hans tidligste arbeider
Referanser
rediger- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12525387n, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 139358, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 38684[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mansart-francois, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Structurae, Structurae person ID 1001551, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 102574, besøkt 27. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Western Architecture – France, Encyclopædia Britannica
- ^ The American Heritage Dictionary of the English Language, 4. utgave, 2000.
Eksterne lenker
rediger- (en) François Mansart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons