Piken fra karpedammen

Piken fra karpedammen er et gjenferd som ifølge folketroen skal ha vist seg på Herregården i Larvik i Vestfold på 1600- og 1700-tallet.

Bakgrunnshistorie

Opprinnelig kom Piken fra karpedammen fra Danmark. Da Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1671 reiste fra København til Norge for å opprette Laurvigen grevskap i Brunla amt og bygge Herregården i Larvik, ble hun med, sammen med skredderen, fordi hun var så flink til å sy. Piken var morløs; den eneste slektningen hun hadde var en bror som var smed.

Før moren døde, hadde hun gitt datteren og sønnen et smykke som de delte i to. Når de ble gjenforent, skulle de sette sammen smykket. Men piken kom aldri tilbake. Hun druknet isteden, like etter Gyldenløves bryllup med sin andre kone i 1677, den 17-årige Antoinette Augusta Komtesse Aldenburg. Piken ble funnet død, flytende i karpedammen i hagen, der hun pleide å sitte og se på fiskene. Folk gjettet at hun hadde falt, for hun kunne ikke svømme.

Siden hjemsøkte pikens sjel herregården, og folk i Larvik trodde hun kom tilbake for å lokke med seg barn ned i dammen. Gjenferdet forsvant først hundre år seinere da den daværende grevens datter, komtesse Juliane Sofie, som hadde kommet fra København til Larvik bare ni år gammel i 1766, klarte å sette sammen medaljongen som piken og broren hadde delt. Dermed gjenforente hun søsknene og gav dem sjelefred.

Selv om syersken som druknet virkelig har eksistert, er det ingen bevis for at gjenferdet har gjort det. Men flere skal ha sett henne. Siden skal det være den grå dame som hjemsøker Herregården i Larvik. Henne vet man mindre om.

Piken fra karpedammen er omtalt i ungdomsboka Comtesse Juliane Sophie av forfatteren Liz Bente Dæhli.