Pieter Zeeman
nederlandsk fysiker
Pieter Zeeman (født 25. mai 1865 i Zonnemaire i Schouwen-Duiveland i Zeeland, død 9. oktober 1943 i Amsterdam) var en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner. Han var elev av Hendrik Lorentz og arbeidet blant annet med Lorentz' teori om at atomene består av ladde partikler som produserer lys gjennom oscillasjon. I en forsøksserie kunne han bevise riktigheten av det som nå kalles Zeemaneffekten.
| Pieter Zeeman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mai 1865[1][2][3][4] Zonnemaire, Schouwen-Duiveland, Zeeland | ||
| Død | 9. okt. 1943[1][2][3][4] (78 år) Amsterdam, Nederland | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer[5][6], fotograf[7] |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden |
||
| Doktorgrads- veileder |
Heike Kamerlingh Onnes |
||
| Ektefelle | Johanna Elisabeth Lebret |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene |
||
| Gravlagt | Algemene Begraafplaats Kleverlaan[8] |
||
| Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det ungarske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Det pavelige vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di Torino (1910–)
|
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1902) | ||
| Arbeidssted | 6 oppføringer
Det tekniske universitetet i Delft (1885–1902), Det tekniske universitetet i Delft (1884–1885), Universitetet i Amsterdam (1908–1935), Universitetet i Amsterdam (1900–1908), Universitetet i Amsterdam (1896–1900), Universitetet i Leiden
| ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- veileder | Heike Kamerlingh Onnes | ||
| Doktorgrads- studenter | 11 oppføringer
Cornelis Jan Bakker, Pier Bosch, Take Luite de Bruin, Frederik Coeterier, Hillebrand Willem Johan Dik, Maria Clasina Droste, Jacobus Marinus Faber, Jan Geest, Albert Jacobus Jozef Gerver, Herman R. Woltjer, Willem de Groot
| ||
| Kjent for | Zeeman-effekt | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1902 |
I 1900 ble han professor i fysikk ved Universitetet i Amsterdam hvor han ble værende resten av sitt liv. Helt frem til sin død fortsatte han med forskning på lysets forplantning i ulike medier.
I 1902 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med sin lærer Hendrik Antoon Lorentz for sitt arbeide med elektromagnetisk stråling.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pieter-Zeeman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116968141, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Pieter Zeeman», CTHS person-ID 117621[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 2851, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ dataset Library TU Delft, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Photographers’ Identities Catalog, oppført som Prof. P. Zeeman, Photographers’ Identities Catalog ID 279881, besøkt 19. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dodenakkers.nl[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenkerRediger
- (en) Pieter Zeeman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pieter Zeeman – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysikk 1902 hos Nobelprize.org
- (en) Pieter Zeeman hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1902