Heike Kamerlingh Onnes

H. Kamerlingh Onnes
Født		21. september 1853 Groningen, Nederland
Død		21. februar 1926 (72 år) Leiden, Nederland
Søsken		Menso Kamerlingh Onnes, Jenny Kamerlingh Onnes
Utdannet ved		Universitetet i Heidelberg (1871–1873), Universitetet i Groningen (1870–)
Beskjeftigelse		Fysiker, oppfinner, professor, universitetslærer
Nasjonalitet		Nederlandsk
Medlem av		8 oppføringer Royal Society (1916–), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1925–), Sovjetunionens vitenskapsakademi, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1883–), Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det franske vitenskapsakademiet, National Academy of Sciences (1920–)
Utmerkelse		Nobelprisen i fysikk (1913), Rumfordmedaljen (1912), Matteucci-medaljen (1910), Franklinmedaljen (1915), Foreign Member of the Royal Society
Institusjoner		Universitetet i Leiden Det tekniske universitetet i Delft
Kjent for		Onneseffekten, Superkonduktivitet
Akademisk grad		M.Sc, ph.d.
Heike Kamerlingh Onnes på Commons

Nobelprisen i fysikk 1913

Heike Kamerlingh Onnes (født 21. september 1853, død 21. februar 1926) var en nederlandsk fysiker.

Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1913 for sin forskning på ekstremt lave temperaturer (nær det absolutte nullpunkt), en forskning som blant annet førte til produksjonen av flytende helium. Han oppdaget i denne sammenheng også superledning i 1911.

8. april 1911 oppdaget Kamerlingh Onnes at ved 4.2 grader Kelvin opphørte motstanden i kvikksølv som befant seg i flytende helium. Dette kalte han først supraledning, senere superledning.

Krateret Kamerlingh Onnes på månen er oppkalt etter ham.

Eksterne lenker

• (en) Kategori:Heike Kamerlingh Onnes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Heike Kamerlingh Onnes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Nobelprisen i fysikk 1913 hos Nobelprize.org
• (en) Heike Kamerlingh Onnes hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1913