Pierre Noël Le Chéron d’Incarville
Pierre Noël Le Chéron d'Incarville (født 21. august 1706 i Louviers [eller Rouen] i Frankrike, død 12. juni 1757 i Beijing i Kina) var en fransk katolsk prest og kinamisjonær tilknyttet jesuittordenen. Han beskjeftiget seg sterkt med botaniske studier av kinesisk planteliv. I Kina ble han direktør for de keiserlige haver.
| Pierre Noël Le Chéron d’Incarville | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. aug. 1706[1] Louviers | ||
| Død | 12. juni 1757[2] (50 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Bakgrunn og virke
redigerHan trådte inn i jesuittordenen i 1727 og underviste i Quebec mellom 1730 og 1739.
Han virket i Kina fra 1740 og til sin død 17 år etter. Hans oppdrag var å prøve å konvertere Qianlong-keiseren til katolisismen, men keiseren viste ingen særlig interesse. Han nektet også amatørbotanikeren d'Incarville tilgang til de keiserlige haver. Men dette endret seg etter at keiseren ble vist noen delikate planter (Mimosa pudica) som d'Incarville hadde dyrket; han ble så betatt at han lot jesuitten inn i hagene. D'Incarville kom på meget god fot med keiseren, og fortsatte med å introdusere ham for mange andre europeiske planter under sine år i Kina.
Han var ikke profesjonell botaniker, men var ikke desto mindre vel utdannet og dyktig. Han beskrev og sendte tilbake til Frankrike frø fra en rekke planter som så langt hadde vært ukjente i Europa. Han ble korrespondent for Jardin des Plantes. Han ble også korrespondent for Claude Joseph Geoffroy, medlem av Académie Royale des Sciences, etter å ha nektet å bli assosiert utenlandsk medlem av det engelske Royal Society.
Blant de planter han introduserte for Vesten var gudetre (Ailanthus altissima), pagodetre (Styphnolobium japonicum), Koelreuteria paniculata og Toona sinensis. Han var også den første europeer som beskrev kinesiske stikkelsbær (kiwi).
I tillegg forfattet han flere verker som ble publisert i Europa. De dekket emner som sommerfuglen gudetrepåfuglspinneren (som på larvestadiet som silkeorm produserer silken), kinesiske lakkarbeider og fyrverkeri, og en fransk-kinesisk ordbok. Han utgav også en kopi av Yuzhi bencao pinhui jingyao, en botanisk illustrasjonsbok om medisinske planter fra 1505, sammensatt på Hongzhi-keiserens bud. Han hadde funnet originalen i det keiserlige bibliotek; det var aldri før blitt fremstilt noen flere eksemplarer enn det ene.
Han satte sammen et herbarium som ble sendt til Frankrike til Bernard de Jussieu (1699–1777), og som i 1857 ble skjenket av Jussus etterkommere til Muséum national d'histoire naturelle. Det bestod av 149 arter innsamlet i Beijing og fjellene i nærheten, og 144 arter innsamlet i Macao. Langt senere, på 1800-tallet, publiserte man i Moskva en alfabetisk katalog av disse plantene. Et mer inngående studium av plantene i herbariet ble ikke foretatt før 150 år etter at det kom til Frankrike, av M. Franchet.
Han sendte også mye materiale til den store naturforskeren Georges-Louis Leclerc de Buffon (1707–1788), blant annet frø til busker og trær som han midlertidig bare kalte arbor incognita sinarum (ukjente kinesiske trær).
Antoine-Laurent de Jussieu (1748–1836) oppkalte på 1800-tallet hageplanten Incarvillea i familien Bignoniaceae etter ham.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ oppført som Pierre Noël Nicolas Le Chéron dit d’ Incarville, www.academie-sciences.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Needham, Joseph (1987). Science & Civilisation in China, volume 7: The Gunpowder Epic. Cambridge University Press. s. 142. ISBN 0-521-30358-3.
Litteratur
rediger- Hu, Shiu-ying (mars 1979). «Ailanthus altissima» (PDF). Arnoldia. 39 (2): 29–50. Arkivert fra originalen (PDF) 19. juli 2011. Besøkt 30. mai 2007.
- Klingaman, Gerald (23. juli 2004). «Mimosa». Plant of the Week. University of Arkansas Division of Agriculture. Arkivert fra originalen 12. september 2007. Besøkt 9. juli 2007.
- de Morembert, H. Tribout (1994). «Incarville (Pierre Nicolas Le Chéron d')». i M. Prévost, Roman d'Amat, J.P. Lobies & H. Tribout de Morembert. Dictionnaire de Biographie française. XVIII: Humann—Lacombe. Paris: Letouzey et Ané. pp. p. 162. ISBN 2-7063-0177-5.
- Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-hai, 1932-1934 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971)