Lakkarbeider

Lakkarbeider er et begrep som favner flere tusen år gamle kunst- og kunsthåndverkstradisjoner særlig i Kina men også i andre asiatiske eller østasiatiske land.

Det er fra prehistorisk tid funnet lakkarbeider i Kina fra så lang tid tilbake som til steinalderen, og i Japan fra den senere Jōmon-kulturen.^[1] Det eldste kjente lakkobjektet, en rød trebolle, ble funnet under urgravninger på et felt fra Hemudukulturen (ca. 5. årtusen f.Kr.) i Zhejiang i Kina.^[2]^[3]^[4]

Den lakk som benyttes, stammer fra saften fra lakktreet (Rhus verniciflua, synonym: Toxicodendron vernicifluum) som vokser i det sørlige Kina. Den tykke harpiksen fra treet er glinsende. Den beskytter de treoverflater som det appliseres på mot fukt og treormer.

Lakken (kinesisk: qi) tappes om sommeren fra rundt ti år gamle lakktrær. Saften er svært giftig. Etter tappingen dør treet, skjønt gir næring for nye skudd som raskt vokser frem.

Referanser rediger

^ Webb, Marianne (2000). Lacquer: Technology and conservation. Oxford: Butterworth-Heinemann. s. 3. ISBN 978-0-7506-4412-9.
^ Fung, Christopher (1994). «The Beginnings of Settled Life». China: Ancient Culture, Modern Land. Norman: University of Oklahoma Press. s. 52. ISBN 9780806126838.
^ Li, Li (2011). China's Cultural Relics (3rd utg.). Cambridge: Cambridge University Press. s. 139–140. ISBN 9780521186568.
^ Bagley, Robert (1999). «Shang Archaeology». The Cambridge History of Ancient China: From the Origins of Civilization to 221 B.C. Cambridge: Cambridge University Press. s. 178. ISBN 9780521470308.

Litteratur rediger

East Asian lacquer: the Florence and Herbert Irving collection. New York: The Metropolitan Museum of Art. 1991.
Japanese Lacquer, 1600–1900: selections from the Charles A. Greenfield collection. New York: The Metropolitan Museum of Art. 1980.
Kawai, K.; Nakagawa, M.; Kawai, K.; Miyakoshi, T.; Miyashita, K.; Asami, T. (1992). «Heat treatment of Japanese lacquerware renders it hypoallergenic». Contact Dermatitis. 27 (4): 244–9. PMID 1451490. doi:10.1111/j.1600-0536.1992.tb03254.x.
Kawai, K.; Nakagawa, M.; Kawai, K.; Liew, F. M.; Yasuno, H. (1991). «Hyposensitization to urushiol among Japanese lacquer craftsmen: results of patch tests on students learning the art of lacquerware». Contact Dermatitis. 25 (5): 290–5. PMID 1839723. doi:10.1111/j.1600-0536.1991.tb01876.x.
Alexandra Dern: Leidenschaft für feine Lacke, Münster 2001, ISBN 3930090104
Monika Kopplin: Ostasiatische Lackkunst, Münster 1993, ISBN 3930090007
Monika Kopplin: Europäische Lackkunst, Münster 1993, ISBN 3930090066
Monika Kopplin: Japanische Lacke, Münster 2002, ISBN 3777492507

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[webb-1] Webb, Marianne (2000). Lacquer: Technology and conservation. Oxford: Butterworth-Heinemann. s. 3. ISBN 978-0-7506-4412-9.

[2] Fung, Christopher (1994). «The Beginnings of Settled Life». China: Ancient Culture, Modern Land. Norman: University of Oklahoma Press. s. 52. ISBN 9780806126838.

[3] Li, Li (2011). China's Cultural Relics (3rd utg.). Cambridge: Cambridge University Press. s. 139–140. ISBN 9780521186568.

[4] Bagley, Robert (1999). «Shang Archaeology». The Cambridge History of Ancient China: From the Origins of Civilization to 221 B.C. Cambridge: Cambridge University Press. s. 178. ISBN 9780521470308.

[1]

[2]

[3]

[4]