Georges-Louis Leclerc de Buffon

fransk naturvitenskapsmann fra opplysningstida
Georges-Louis Leclerc de Buffon
Buffon 1707-1788.jpg
Født7. september 1707[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
MontbardRediger på Wikidata
Død16. april 1788[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (80 år)
ParisRediger på Wikidata
Utdannet ved Université d'Angers, Université de BourgogneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Botaniker, vulkanolog, ornitolog, fysiker, matematiker, oversetter, biolog, zoolog, filosof, entomolog, skribent, astronomRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av
8 oppføringer
Académie française (1753–), Royal Society, Det franske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Académie de Stanislas, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL (1786–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Fellow of the American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Signatur
Georges-Louis Leclerc de Buffons signatur

Georges-Louis Leclerc, Comte de Buffon (døpt Georges-Louis Leclerc; født 7. september 1707 i Montbard; død 16. april 1788 i Paris) var en fransk naturvitenskapsmann, matematiker, kosmolog og encyclopédiste, dvs bidragsyter til Diderot og d’Alemberts Encyclopédie (1751–1772).

Buffons hovedverk er Histoire naturelle générale et particulière (1785–1791). Dette ble publisert i 36 bind i Buffons levetid, i de to påfølgende tiårene ble det utgitt flere bind basert på notatene og forskningen hans.[6] Buffon basere seg på et stort nett av medhjelpere og informanter som holdt ham orientert om de siste oppdagelsene innen botanikk og zoologi.[7]

Histoire naturelle var en av bestselgerne på første halvdel av 1800-tallet, men salget stupte brått da Charles Darwins Artenes opprinnelse kom ut i 1859. Buffons verk hører til en epoke da man ennå ikke våget en systematisk utforsking av den begynnende innsikt at Gud ikke hadde skapt en uforanderlig verden. Selv om verket er fullstendig foreldet rent vitenskapelig, er det et imponerende litterært dokument.[7]

Buffons arbeider influerte de neste to generasjonene naturhistorikere, som Lamarck og Cuvier. Månekrateret Buffon er oppkalt etter ham.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Georges-Louis Leclerc, count de Buffon, biography/Georges-Louis-Leclerc-comte-de-Buffon
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b 9. okt. 2017, George Louis le Clerc de Buffon, http://sdei.senckenberg.de/biographies/information.php?id=14163
  4. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11894464v
  5. ^ Autorités BnF, Georges-Louis Leclerc Buffon, 11894464v
  6. ^ Paul Farber: Finding Order in Nature. 2000, Baltimore: Johns Hopkins University Press. s. 14
  7. ^ a b Wolf Lepenies artikkel til Buffons 300. fødselsdag Zum Schreiben zog er sich Manschetten an i Die Welt 7. september 2007

Eksterne lenkerRediger