Georges-Louis Leclerc de Buffon

fransk naturvitenskapsmann fra opplysningstida

Georges-Louis Leclerc, Comte de Buffon (døpt Georges-Louis Leclerc; født 7. september 1707 i Montbard; død 16. april 1788 i Paris) var en fransk naturvitenskapsmann, matematiker, kosmolog og encyclopédiste, dvs bidragsyter til Diderot og d’Alemberts Encyclopédie (1751–1772).

Georges-Louis Leclerc de Buffon
Buffon 1707-1788.jpg
Født7. sep. 1707[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
MontbardRediger på Wikidata
Død16. apr. 1788[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (80 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Botaniker, vulkanolog, ornitolog, fysiker, matematiker, oversetter, biolog, zoolog, filosof, entomolog, astronomRediger på Wikidata
Embete Stol nr. 1 i Académie française (17531788)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Université d'Angers, Université de BourgogneRediger på Wikidata
Ektefelle Marie-Françoise de Saint-Belin-MalainRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av
8 oppføringer
Académie française (17531788), Royal Society, Det franske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Académie de Stanislas, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL (1786–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1782–)[6]Rediger på Wikidata
Signatur
Georges-Louis Leclerc de Buffons signatur

Buffons hovedverk er Histoire naturelle générale et particulière (1785–1791). Dette ble publisert i 36 bind i Buffons levetid, i de to påfølgende tiårene ble det utgitt flere bind basert på notatene og forskningen hans.[7] Buffon basere seg på et stort nett av medhjelpere og informanter som holdt ham orientert om de siste oppdagelsene innen botanikk og zoologi.[8]

Histoire naturelle var en av bestselgerne på første halvdel av 1800-tallet, men salget stupte brått da Charles Darwins Artenes opprinnelse kom ut i 1859. Buffons verk hører til en epoke da man ennå ikke våget en systematisk utforsking av den begynnende innsikt at Gud ikke hadde skapt en uforanderlig verden. Selv om verket er fullstendig foreldet rent vitenskapelig, er det et imponerende litterært dokument.[8]

Buffons arbeider influerte de neste to generasjonene naturhistorikere, som Lamarck og Cuvier. Månekrateret Buffon er oppkalt etter ham.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Georges-Louis Leclerc, count de Buffon, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Louis-Leclerc-comte-de-Buffon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b oppført som George Louis le Clerc de Buffon, sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Base biographique, oppført som Georges Leclerc de Buffon, BIU Santé person ID 3321[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Members of the American Academy Listed by election year, 1780-1799, www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Paul Farber: Finding Order in Nature. 2000, Baltimore: Johns Hopkins University Press. s. 14
  8. ^ a b Wolf Lepenies artikkel til Buffons 300. fødselsdag Zum Schreiben zog er sich Manschetten an i Die Welt 7. september 2007

Eksterne lenkerRediger