Phoebe Jane Fairgrave Omlie (født 21. november 1902, død 17. juli 1975) var en amerikansk luftfartspioner, spesielt kjent for sine prestasjoner som en tidlig kvinnelig flyger.[2] Omlie var den første kvinne som ble autorisert som flymekaniker, den første kvinnelige trafikkflyger, og den første kvinne til å bli utnevnt til en føderal stilling innen luftfart.[3]

Phoebe Omlie
Født21. nov. 1902[1]Rediger på Wikidata
Des Moines
Død17. juli 1975[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Indianapolis
BeskjeftigelseFlyger Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
UtmerkelserWomen in Aviation, International

I løpet av slutten av 1920-tallet og tidlig på 1930-tallet satte Omlie flere verdensrekorder innen luftfart, inkludert de høyeste fallskjermhopp. Hun var også den første kvinne til å krysse Rocky Mountains i et småfly,[2] og ble betraktet av USAs førstedame Eleanor Roosevelt for å være en av «elleve kvinner som utførte prestasjoner som en med sikkerhet kan si at verden går fremover»[4]

Tidlig liv rediger

Phoebe Jane Fairgrave ble født i Des Moines, Iowa 21. november 1902,[5] som eneste datter av Harry J. Park og Madge Traister Park. Etter skilsmisse fra Harry Park Madge giftet hun seg med Andrew Fairgrave som adopterte hennes to barn, Phoebe og Paul.[2] Phoebe og hennes bror, Paul gikk på Oak Park School i Des Moines til hun var 12, da hun og hennes familie flyttet til St. Paul, Minnesota.[2] Fairgrave gikk på Madison School and og Mehanic Arts High School og ble uteksaminert i 1920. Fairgraves interesse for flyvning startet dagen før hun ble uteksaminert, da President Woodrow Wilson besøkte Minneapolis.[6] President Wilsons besøk ble markert med en flyoppvisning og var det første flystevne av noe slag som Fairgrave hadde sett.[5]

Luftfartskarriere rediger

Kort tid etter avsluttet videregående skole tilbragte Fairgrave noen måneder på Gay Durrell Dramatic School og arbeidet en kort periode som sekretær.[2] Lei av maskinskrivning begynte hun å henge rundt på flyplasser i nærheten av sitt hjem og forsøkte å overbevise flyplassens leder til å la en av hans flyinstruktører til å la henne fly.[5] Flyplass-sjefen og instruktøreren ble tilslutt enige om at de kunne skremme henne og få slutt på Fairgraves interesse for flygning ved å utføre ulike akrobatiske manøvrer i et forsøk på å gjøre henne syk.[6]. I stedet forlangte Fairgrave mer flytid. Hun brukte noe av sin arv til å kjøpe en firesylindret JN-4 dobbeltdekker etter sin fjerde flytime.[6]

Fortsatt i tenårene begynte Fairgrave å utføre stunts på vingen av sitt fly og lot en annen pilot holde i stikka.[5] Fairgrave begynte gå på vingen, lærte å henge under flyet, hoppe i fallskjerm og «danse charleston på toppen av vingen»[5] Brukte de stunts hun hadde lært, Fairgrave satte rekord for det høyeste fallskjermhopp for en kvinne ved å hoppe fra sitt fly fra 4 650 meter og fikk en filmkontrakt, skulle utføre stunts i filmen The Perils of Pauline.[2] Dette var hennes første flytur med Vernon C. Omlie som passasjer. Han skulle senere bli hennes ektemann.[5] Etter et rekordhopp fløy Fairgrave og Omlie rundt omkring i USA på en barnstormingstur og giftet seg til slutt i 1922.[6]

Starter undervisning rediger

I 1925 flyttet Omlies til Memphis, Tennessee og begynte å tilby flytimer og underviste vordende flymekanikere i nabolaget.[6] Et år senere, i 1927 ble Phoebe den første kvinne til å bli autorisert flymekaniker, så vel som den første kvinne med transportlisens (B-sertifikat).[2] Mens hun fortsatt drev som flyinstruktør, begynte Phoebe å arbeide for Mono Aircraft Company. Fløy selskapets Monocoupe fly fra Quad City internasjonale lufthavn i 1928, Omlie satte en høyderekord for kvinner da hun nådde 7 742 m [2][5][6]. Samme år konkurrerte Omlie i Edsel Ford Air Tour og ble den første kvinne til å krysse Rocky Mountains i et småfly.[5] Omlie sluttet seg senere til Nitti-Niere som charter-medlem etter å ha konkurrert i et løp mot Amelia Earhart.[5][7]

Inn i politikken rediger

Omlies suksess som pilot ble anerkjent av det Det demokratiske partis nasjonale komité, og hun ble vervet til å fly som kvinne rundt i landet for guvernør Franklin D. Roosevelt's presidentkampanje i 1932.[5] Etter en vellykket kampanje ble Omlie utnevnt av President Roosevelt som «spesialrådgiver for Air Intelligence ved National Advisory Committee for Aeronautics»[5] Dette gjorde henne til den første kvinne til å bli utnevnt til en føderal stilling innen luftfart.[3] I denne rollen fungerte Omlie som et «bindeledd mellom National Advisory Committee of Aeronautics og Bureau of Air Commerce» sammen med Amelia Earhart til å arbeide med det som skulle bli National Airspace System.[6]

Mannen omkommer i flyulykke rediger

Den 5. august 1936 omkommer Vernon Omlie og syv passasjerer da et rutefly de var ombord havarerte i St. Louis, Missouri, mens de forsøkte å lande i tåke.[5] Phoebe Omlie fratrådte umiddelbart sin stilling i Washington, D.C. og reiste tilbake til Memphis.[5] Etter sin manns død reiste ikke Omlie tilbake til Washington, D.C. før i 1941 da hun fikk en stilling som «Senior Private Flying Specialist i Civil Aeronautics Authority» [5] I denne posisjonen, og for å møte det sterke behov for piloter for tjeneste i Andre verdenskrig etablerte Omlie 66 flyskoler i 46 stater, deriblant en skole i Tuskegee, Alabama som senere skulle trene de beryktede Tuskegee flyvere.[5] Med Tennessee Bureau of Aeronautics, etablerte hun et«Epreksperimentelt program for å trene kvinner som instruktører» Den første klassen, ti kvinner fra ulike stater, trente mellom september og februar 1943, og var ment å etablere en sterk og, for noen, kontroversiell troen på at «... hvis kvinner kan få menn til å gå, kan de lære dem å fly.» Disse kvinnene begynte å instruere både menn og kvinner, både sivile og militære flygere.[8]

Hun var ulykkelig om den økende regulering av luftfarten som skjedde under President Harry S. Truman og trakk seg tilbake i 1952 og forlot luftfarten og flyvning.[6]

Senere i livet rediger

Etter sin fratreden fra Civil Aeronautics Authority reiste Omlie tilbake til Memphis og kjøpte en gård med storfe i Como, Mississippi.[5] Omlies mangel på erfaring med drift av storfe ble et økonomisk problem og hun solgte gården noen år senere for å kjøpe en liten café og hotel i Lambert, Mississippi.[6] Hotellvirksomheten viste seg å være like mislykket for Omlie, som vendte tilbake til Memphis i 1961.[6]

Frem til de siste årene før sin død tjente Omlie litt penger som foredragsholder.[6] De siste årene av sitt liv tilbragte Omlie et liv i sølibat, bodde i et billig og dårlig pensjonat i Indianapolis, Indiana, slåss mot lungekreft og alkoholisme.[2][6]. Omlie døde 17. juli 1975, og ble gravlagt ved siden av sin mann i Forest Hill Cemetery.

I juni 1982 ble et nytt kontrolltårn innviet på Memphis internasjonale lufthavn og oppkalt til ære for Phoebe og Vernon Omlid.[9]

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pz70p9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i Longden, Tom (7. februar 2009). «Aviator Omlie soared to success». Des Moines Register. Archived from the original on 23. april 2009. Besøkt 14. februar 2009. 
  3. ^ a b Rickman, Sarah Byrn (mars 2008). «Stretching Her Wings». Nancy Love and the WASP Ferry Pilots of World War II. Denton, Texas: University of North Texas Press. s. 34–36. ISBN 1-57441-241-8. OCLC 173502734. 
  4. ^ Jessen, Gene Nora (1. mars 2002). «Epilogue». The Powder Puff Derby of 1929: The First All Women's Transcontinental Air Race. Naperville, Illinois: Sourcebooks, Inc. s. 238–@239. ISBN 1-57071-769-9. OCLC 46918327. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Sherman, Janann (29. mars 2008). «Aviation pioneer Phoebe Fairgrave Omlie». Woman Pilot Magazine. Arkivert fra originalen 22. september 2010. Besøkt 14. februar 2009. 
  6. ^ a b c d e f g h i j k l Wilson, George T (juni 2002). «Phoebe and Vernon Omlie: From Barnstormers to Aviation Innovators». Aviation History Magazine. Besøkt 14. februar 2009. 
  7. ^ «Phoebe Omlie and Her Monocoupe». John H. Lienhard. The Engines of Our Ingenuity.
  8. ^ How High She Flies av Ann L. Cooper, Dorothy Swain Lewis, ISBN 1-928760-00-7
  9. ^ A legacy is secured and it only took 30 years Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine. av Jill Tallman