Åpne hovedmenyen
Petter Salen
Født21. juli 1909
Ålesund
Død24. mai 1979 (69 år)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen


Petter Birger Salen (født 21. juli 1909 i Ålesund, død 24. mai 1979) var en norsk sjøforsvarsoffiser. Under andre verdenskrig var han skipper i Shetlandsgjengen.

Innhold

BakgrunnRediger

Salen dro som 15-åring på selfangst i arktiske strøk, og opplevde ved en anledning at skuten ble skrudd ned av isen og de mistet alle eiendeler og nesten livet. Han fortsatte i handelsflåten i utenriksfart og steg i gradene til førstestyrmann. Også her opplevde han havari og flere dager i livbåt.[trenger referanse]

Andre verdenskrigRediger

Da krigen kom var han førstestyrmann på «Tropic Sea». I fart mellom Australia og Liverpool ble skipet i juli 1940 bordet av tysk ubåtmannskap, og mannskapet ble beordret i livbåtene og bedt om å ro til Frankrike.[trenger referanse] «Tropic Sea» ble deretter senket av en britisk ubåt.

Salen og noen av mannskapet tok seg fra Frankrike, via Spania og Portugal, til Storbritannia.[trenger referanse] I Liverpool møtte han kaptein Martin Linge i Sjømannskirken og ble vervet til tjeneste i det som senere ble kalt Lingekompaniet. Etter kurs i Skottland gikk turen til Shetland for tjeneste i Special Operations Executive (SOE) og det som senere ble kalt Shetlandsgjengen.[trenger referanse]

Med sin sjømannsbakgrunn og offiserstjeneste i handelsflåten ble han skipper fra første stund. Den første turen i april–mai 1941 gikk med skøyten «Blia» for å legge miner i Ytre Steinsund i Solund.[1] Salen hadde åtte oppdrag som sjef på fiskeskøyter.[2]

Tapene av mannskap og skøyter og risikoen for å bli tatt ble etterhvert meget stor og i begynnelsen av 1943 skal det ha vært Salen, som ofte var mannskapenes talsmann, som klarest tok dette opp overfor den britiske ledelsen på Shetland, skøytene var for sårbare.[trenger referanse] Ved slutten av 1943 og i januar 1944 fikk marinen tre ubåtjagere fra USA. Salen ble sjef på KNM «Hessa», Leif LarsenKNM «Vigra» og Ingvald EidsheimKNM «Hitra».[3]

Med «Hessa» hadde han 18 oppdrag[2] til Norge før Hessa ved en feiltagelse ble bombet av et alliert fly, som trodde det var et tysk marinefartøy. «Hessa» fikk så store skader at det måtte slippsettes i en måneds tid for reparasjoner. Salen ble da beordret på kurs i undervannssabotasje med derpåfølgende tjeneste.

Han deltok i Operasjon Polar Bear som hadde som mål å forhindre at tyskerne ødela havneanlegg i Trondheim mot slutten av krigen.[4]

Etter krigenRediger

Etter krigen ble det opprettet fire marinekommandoavdelinger for uskadeliggjøring av miner på norskekysten. Salen ledet avdelingen i Stavanger. For dette farefylte arbeidet ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[5] I 1948 ble han leder for dykkeropplæringen i marinen og fra 1962 ble han den første leder for Sjøforsvarets Dykker- og froskemannskole.

Han tjenestegjorde i Sjøforsvaret frem til pensjonering som orlogskaptein og døde i mai 1979.

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Haga, Arnfinn: Natt på norskekysten. Den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1940–43, Oslo: Cappelen, 1979, s. 53 og 320.
  2. ^ a b Strand, Odd: Hitra: med Ingvald Eidsheim og hans menn på krigstokt over Nordsjøen, Bergen: J. W. Eide, 1987, s. 127.
  3. ^ Virkesdal, Erling: Nordsjøfarten, Bergen: Bergens sjøfartsmuseum, 1995, s. 9.
  4. ^ «Sjefer og baser», KNM Hitra, Marinemuseet.
  5. ^ a b «Petter B. Salen», Aftenposten, morgenutgaven 30. mai 1979, s. 25.
  6. ^ Tildelinger av ordener og medaljer, Kongehuset. Besøkt 8. oktober 2015.
  7. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 202. ISBN 8250421906.