Petter Salen

Petter Salen
Født21. juli 1909Rediger på Wikidata
ÅlesundRediger på Wikidata
Død24. mai 1979Rediger på Wikidata (69 år)
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren, KrigsmedaljenRediger på Wikidata


Petter Birger Salen (født 21. juli 1909 i Ålesund, død 24. mai 1979) var en norsk sjøforsvarsoffiser. Under andre verdenskrig var han skipper i Shetlandsgjengen.

BakgrunnRediger

Salen dro som 15-åring på selfangst i arktiske strøk, og opplevde ved en anledning at skuten ble skrudd ned av isen og de mistet alle eiendeler og nesten livet. Han fortsatte i handelsflåten i utenriksfart og steg i gradene til førstestyrmann. Også her opplevde han havari og flere dager i livbåt.[trenger referanse]

Andre verdenskrigRediger

Da krigen kom var han førstestyrmann på «Tropic Sea». I fart mellom Australia og Liverpool ble skipet i juli 1940 bordet av tysk ubåtmannskap, og mannskapet ble beordret i livbåtene og bedt om å ro til Frankrike.[trenger referanse] «Tropic Sea» ble deretter senket av en britisk ubåt.

Salen og noen av mannskapet tok seg fra Frankrike, via Spania og Portugal, til Storbritannia.[trenger referanse] I Liverpool møtte han kaptein Martin Linge i Sjømannskirken og ble vervet til tjeneste i det som senere ble kalt Lingekompaniet. Etter kurs i Skottland gikk turen til Shetland for tjeneste i Special Operations Executive (SOE) og det som senere ble kalt Shetlandsgjengen.[trenger referanse]

Med sin sjømannsbakgrunn og offiserstjeneste i handelsflåten ble han skipper fra første stund. Den første turen i april–mai 1941 gikk med skøyten «Blia» for å legge miner i Ytre Steinsund i Solund.[1] Salen hadde åtte oppdrag som sjef på fiskeskøyter.[2]

Tapene av mannskap og skøyter og risikoen for å bli tatt ble etterhvert meget stor og i begynnelsen av 1943 skal det ha vært Salen, som ofte var mannskapenes talsmann, som klarest tok dette opp overfor den britiske ledelsen på Shetland, skøytene var for sårbare.[trenger referanse] Ved slutten av 1943 og i januar 1944 fikk marinen tre ubåtjagere fra USA. Salen ble sjef på KNM «Hessa», Leif LarsenKNM «Vigra» og Ingvald EidsheimKNM «Hitra».[3]

Med «Hessa» hadde han 18 oppdrag[2] til Norge før Hessa ved en feiltagelse ble bombet av et alliert fly, som trodde det var et tysk marinefartøy. «Hessa» fikk så store skader at det måtte slippsettes i en måneds tid for reparasjoner. Salen ble da beordret på kurs i undervannssabotasje med derpåfølgende tjeneste.

Han deltok i Operasjon Polar Bear som hadde som mål å forhindre at tyskerne ødela havneanlegg i Trondheim mot slutten av krigen.[4]

Etter krigenRediger

Etter krigen ble det opprettet fire marinekommandoavdelinger for uskadeliggjøring av miner på norskekysten. Salen ledet avdelingen i Stavanger. For dette farefylte arbeidet ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[5] I 1948 ble han leder for dykkeropplæringen i marinen og fra 1962 ble han den første leder for Sjøforsvarets Dykker- og froskemannskole.

Han tjenestegjorde i Sjøforsvaret frem til pensjonering som orlogskaptein og døde i mai 1979.

UtmerkelserRediger

I tillegg til Kongens fortjenstmedalje i gull[6] ble han blant annet dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren[7] og Krigsmedaljen[5].

Utmerkelser
 
St. Olavsmedaljen med ekegren
 
Kongens fortjenstmedalje i gull
 
Krigsmedaljen

ReferanserRediger

  1. ^ Haga, Arnfinn: Natt på norskekysten. Den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1940–43, Oslo: Cappelen, 1979, s. 53 og 320.
  2. ^ a b Strand, Odd: Hitra: med Ingvald Eidsheim og hans menn på krigstokt over Nordsjøen, Bergen: J. W. Eide, 1987, s. 127.
  3. ^ Virkesdal, Erling: Nordsjøfarten, Bergen: Bergens sjøfartsmuseum, 1995, s. 9.
  4. ^ «Sjefer og baser», KNM Hitra, Marinemuseet.
  5. ^ a b «Petter B. Salen», Aftenposten, morgenutgaven 30. mai 1979, s. 25.
  6. ^ Tildelinger av ordener og medaljer, Kongehuset. Besøkt 8. oktober 2015.
  7. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 202. ISBN 8250421906.