KNM «Vigra»

KNM «Vigra»
	Vigra legger ut på sin første tur til Norge
	Karriere
Land	Norge
Flaggstat	Norge
Skipstype	Ubåtjager
Bygget	1943 ved
Operativ	23. oktober 1943
Ut av tjeneste	1953
Søsterskip	KNM «Hessa», KNM Hitra
Hjemmehavn	Scalloway før 1945 Haakonsvern orlogsstasjon
Note	Brukt av Shetlandsgjengen i 2. verdenskrig, senere Norwegian Naval Special Unit.
	Tekniske data
Deplasement	125 tonn (d.w.)
Lengde	111 fot 6 3/4 tommer
Bredde	18 fot 8 tommer
Dypgående	6 fot
Framdrift	2 stk. 16 sylindret diesel stjernemotorer på 1250 bhk med vertikalstående veivaksel, type GM Detroit.
Hastighet	22 knop
Rekkevidde	2 500 nm ved 10 knop
Bestykning	1 stk 6 punder (57 mm) Hotchkiss MK VII sjømålskanon.; 1 stk Bofors L/60, 40 mm luftvernkanon.; 2 x 2 stk 20 mm Oerlicon maskinkanoner.; 2 stk 0.5’’ (12,7 mm) vannkjølte Colt mitraljøser.
Mannskap	20 - 25

KNM «Vigra», tidligere USN SC 1061,^[1] er en av tre ubåtjagere som den norske marinen fikk av USA i 1943. Det ble totalt bygget 878 slike ubåtjagere, og flere allierte land gjorde bruk av båttypen. I den norske marinen ble de benyttet av shetlandsgjengen fra høsten 1943. Skipssjef på KNM «Vigra» var Leif Larsen («Shetlands-Larsen»). KNM «Vigra» utførte 43 turer mellom Shetland og Norge fram til 1945. Lengste turen ble utført til Vikna i Trøndelag i november 1944. Etter krigen ble KNM «Vigra» satt inn i tjeneste som kystvakt og kystoppsyn frem til 1953 da hun ble lagt i opplag. I 1959 ble skipet solgt.

Skipet rediger

Skipstypen ble første gang bygget i 1917, og i 1918 hadde den amerikanske marinen 440 skip av denne typen i tjeneste (under første verdenskrig). De fikk prefikset SC som er en forkortelse for Submarine Chaser (ubåtjager). Under andre verdenskrig ble en litt modifisert utgave av skipstypen bygget i 438 eksemplarer hvorav tre ble gitt til Norge. Skrogene ble bygd av kanadisk furu (pitchpine) på eikespant, og hovedskott og forsterkninger av stål. Byggingen ble utført på amerikanske sivile båtbyggerier som ikke allerede var opptatt med forsvarskontrakter.