Petrus Læstadius
Petrus Læstadius (født 9. februar 1802 i Arjeplog, død 6. august 1841 i Vibyggerå)[3][4], yngre bror til Lars Levi Læstadius, var en svensk forfatter, prest og misjonær blant samene. Læstadius var misjonær i Pite lappmark mellom årene 1827 og 1832, og prest i Vibyggerå fra 1836 og til sin død i 1841.
| Petrus Læstadius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1802[1] Arjeplogs församling[1] | ||
| Død | 6. aug. 1841[2][1] (39 år) Vibyggerå församling[2][1] | ||
| Beskjeftigelse | Prest, forfatter | ||
| Ektefelle | Carolina Fredrika Hagberg | ||
| Søsken | Lars Levi Læstadius[1] Carl Eric Læstadius (halvbror)[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Barne- og ungdomstiden rediger
Petrus Læstadius ble født i Buokt, en enslig nybyggergård en god mil nordvest for Arjeplog, der hans mor, Anna Magdalena Johansdatter, og 2-årige kommende storebror var innkvartert for vinteren mens deres far, Carl Johansson Læstadius, var på salgsturné ved Bottenviken[5]. Fødselen skjedde på kvelden etter at moren hadde tilbrakt dagen med å kappe og dra bjørkeris til gården som nødfôr. Dagen etter ble Petrus lagt i komse og fraktet til Arjeplog kirkeplass av gårdseieren for å bli døpt.
Den første delen av barndommen til Petrus og Lars Levi var preget av stor fattigdom og farens alkoholmisbruk. Men i 1808 flytter familien til deres eldre halvbror, Carl-Eric Læstadius, som nettopp har blitt prest i Kvikkjokk 10 mil lenger nord. I åtte år bodde Petrus og Lars Levi hos Carl-Eric i Kvikkjokk. Selv om denne barn- og ungdomstida nok var preget av livet på en prestegård vokste begge brødrene opp med nokså normale interesser, blant annet hadde begge ungdomskjærester. Carl-Eric ikke bare underviste dem i skolefag, han introduserte dem for naturens flora og fauna. Det er også i Kvikkjokk-perioden at Petrus og Lars Levi lærer seg samisk. Selv om brødrene er samiske av opphav på både mors og fars side av slekten, har språket i hjemmet vært svensk. Kvikkjokk ligger innenfor det lulesamiske språkområdet, og det er derfor lulesamisk og ikke pitesamisk, som nok var mest utbredt i Arjeplog, brødrene lærer seg.
Utdanning og karriere rediger
Petrus og Lars Levi forlater Kvikkjokk i 1816 for å gå på gymnasiet i Härnösand. Omtrent samtidig forlater også deres foreldre halvbroren i Kvikkjokk og flytter tilbake til Arjeplog. Carl-Erics barneflokk har i perioden vokst fra 1 til 6 og det begynner kanskje å være mange å ha boende. Carl-Eric dør allerede året etter, i 1817, bare 41 år gammel.
Brødrene innskrives ved Härnösands gymnasium høsten 1816, henholdsvis 14 og 16 år gamle. Reisen gikk via Luleå og ble tilbakelagt først til fots 30 mil fra Kvikkjokk til Luleå, i følge med en ung samisk gutt, og videre derfra med båt til Härnösand. Gymnastiden ble finansiert med et stipend for samiske elever og ved at brødrene jobber som privatlærere hos velstående familier. Lars Levi bruker tre år på fullføre gymnaset, mens den to år yngre Petrus trenger et fjerde år. Han blir uteksaminert våren 1820.
Petrus blir i oktober 1820 innskrevet som student ved Uppsala Universitet, men for å kunne finansiere sine universitetsstudier drar han først til Stockholm der han jobber som tjenerskap i et velstående privat hjem, frem til han vårsemesteret 1822 begynner å følge undervisning ved Uppsala Universitet.
Ved universitetet i Uppsala tas han opp i foreningen Bothniska nationen (1824-1826) hvor han knytter kontakter med flere høytstående personer. Under studiene i Uppsala livnærer han seg som huspredikant for hoffmarskalk friherre Emanuel De Geer 1825-1826 og som informator på en herregård i Rasbo kommer han i kontakt med Hagberg-slekten som han senere gifter seg inn i.
Etter avsluttede studier i teologi reiser Petrus i februar 1825 til Härnösand der han prestevies. Men hans akademiske studier slutter ikke der, han drar umiddelbart tilbake til Uppsala (på ski) og avlegger i 1826 filosofisk kandidateksamen.
Samme året som han avslutter sine studier forlover han seg med Carolina Fredrica Hagberg (1809-1879) og han starter på slutten av året sin første jobb som misjonær i Pite lappmark, et arbeide som varer fra 23. desember 1826[5] og til sommeren 1832. I løpet av disse fem og et halvt år som omreisende misjonær får Petrus avlagt prøve til magistergraden (16. juni 1827), giftet seg med sin forlovede i Närtuna (25. februar 1828), avlagt sin pastoraleksamen i Härnösand (25. mai 1831) og utgitt sin første bok Journal af Petrus Læstadius, för första året af hans tjenstgöring såsom missionaire i Lappmarken (1831).
Høsten 1832 blir Petrus utnevnt som visitator i Lappmarkforsamlingene for de tre følgende årene. Den nye stillingen krever ikke mindre reising, likevel klarer Petrus å skrive sin andre bok Fortsättning af Journalen öfver missionsresor i Lappmarken (1833).
Allerede i 1834 blir han, etter eget ønske om mindre reisevirksomhet og høyere innkomst, utnevnt til prest i Vibyggerå pastorat i Härnösands stift. Der virker han frem til sin død i 1841, 39 år gammel.
Han etterlater seg kone og 5 barn (3 barn til hadde dødd som helt små).
Som forfatter rediger
Petrus Læstadius er kilde til mange av de biografiske opplysningene om sin nå mer berømte bror. Men i deres samtid var Petrus, takket være sine bokutgivelser, den mest almen kjente av de to. I sine journaler forteller han ikke bare om sitt virke som misjonær, men fletter inn samfunnskritikk, kulturelle beskrivelser og selvbiografisk materiale. Det hele i en impulsiv, levende stil der forfatteren som person trer tydelig frem.
Han skriver selv at han gjennom sitt forfatterskap og sitt virke som prest og misjonær ønsker å gjøre något för fäderneslandet nyttigt[5]. Hans forfatterskap bærer preg av denne tanken; enhver samfunnskritikk er med ønske om og forslag til forbedring, alle kulturelle beskrivelser er med intensjon om å gjøre forholdene i nordsvenske innland bedre kjente for at landet skal kunne ta bedre beslutninger for områdets forvaltning.
For sin første Journal mottar han Lundbladska priset fra Svenska Akademien i 1832.
Kuriositeter rediger
I 1828 under sitt arbeide som misjonær i traktene omkring Arjeplog møter Petrus den fransk-tyske friherren, majoren og baronen Daniel von Hogguér, den franske greven Trevet og en baron Bazangan. De slår følge med Petrus noen dager og ender opp hos en større grupper samer på fjellet Bartute, der de overværer Petrus holde bønn for samene. Episoden beskrives både av Petrus i hans første Journal og av Daniel von Hogguér i hans bok Reise nach Lappland und dem nördlichen Schweden som kommer ut i Berlin 13 år senere, i 1841. Boken er illustrert med litografier etter tegninger av von Hogguér selv og ble i 1928 oversatt til svensk og utgitt som Vildmarksliv i Lappland för hundra år sedan (1928).
Som en kuriositet blir dette bildet av Petrus Læstadius utgitt i Berlin året etter at den franske maleren François-Auguste Biard, vel tilbake fra Recherche-ekspedisjonen, maler det berømte bilde av Lars Levi Læstadius som holder utendørs preken for samene i Karesuando.
Bibliografi rediger
- Journal af Petrus Læstadius, för första året af hans tjenstgöring såsom missionaire i Lappmarken (1831). Skannet hos Kungliga biblioteket
- Fortsättning af Journalen öfver missionsresor i Lappmarken (1833).
- Tankar om fattigdomen och fattigvården i Sverige (1840). Skannet hos Kungliga biblioteket
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Petrus Læstadius», Svensk biografisk leksikon-ID 10825[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b church death record, «Vibyggerå kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010224/C/6 (1835-1861), bildid: C0033833_00127», side(r) string: Ingen verdi, besøkt 3. mai 2018, «Aug...,6....Kyr......Laestadius....39,6»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Petrus Læstadius - Svenskt Biografiskt Lexikon». sok.riksarkivet.se. Besøkt 16. november 2019.
- ^ «Ansedel Petrus Laestadius». www.levigen.se. Besøkt 16. november 2019.
- ^ a b c Læstadius, Petrus (1836). «Journal af Petrus Læstadius, för första året af hans tjenstgöring såsom missionarie i Lappmarken». runeberg.org (svensk). Besøkt 16. november 2019.
Litteratur rediger
- Curtelius, Elisabeth (1909). Petrus Læstadius.. Uppsala: Almqvist & Wiksell.
- Lindholm, Valdemar (1937). Som örnar över vidderna: några bilder från bröderna Lars Levi och Petrus Læstadii ungdomsår. Stockholm: Sv. missionsförb.
- Nordberg, Erik (1956). ”Petrus Laestadius som skolreformator”. Forum theologicum 1956,: sid. 83-113. ISSN 0280-9176 Libris 10794837
- Pehrson, Gerda (1967). Bröderna Laestadius. Orientering (Stockholm), 99-1767834-4 ; 21. Stockholm: Liber.
- Nordberg, Arne (1974). Petrus Læstadius, upplysare och upprorsman. Luleå: Norrbottens museum.
- Nordberg, Arne: Petrus Læstadius i Svenskt biografiskt lexikon (1977-1979)