Peter Lacy

(Omdirigert fra Peter von Lacy)
Peter Lacy
Peter von Lacy.PNG
Født29. september 1678[1]Rediger på Wikidata
KilleedyRediger på Wikidata
Død19. april 1751Rediger på Wikidata (72 år)
RigaRediger på Wikidata
Barn Franz Moritz von Lacy, Helena von BrowneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Nasjonalitet IrlandRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den hvite ørns orden, AndreasordenenRediger på Wikidata

Peter Lacy, også kjent som Peter von Lacy eller Pjotr Petrovitsj Lassi, (født 26. september 1678 ved Limerick i Irland, død 19. april 1751 i Riga) var en irsk-russisk offiser fra Limerick i Irland, og senere general og adelsmann i tjeneste hos tsaren i Russland. Han var formelt guvernør for det russiske Guvernementet Livland 17271751.[2]

Peter Lacy.

Han var en stund i Frankrike fra oktober 1691, men forlot Ludvig XIV's solkeiserdømme til fordel for militær tjeneste i Østerrike. Under østerriksk tjeneste i Russland fra 1697, med slaget ved Narva og feltoperasjoner i Livland, ble han skadet under den store nordiske krig mot Sverige og forfremmet til oberst. Året etter ledet han en brigade mot svenskene i slaget ved Poltava, og tok tjeneste os prins Anikita Repnin, som var guvernør i Livland. Lacy var blant de første som inntok Riga, og ble i 1712 kommandør på borgen i byen. I 1719 var han med marinestyrken til Fjodor Apraksin, og gikk i land og ødela svenske våpenarsenaler og -fabrikker ved Umeå.

i 1726 ble Lacy øverstkommanderende i Livland etter Repnin, og tre år senere guvernør i provinsen. Her ble han kjent med grevinnen av Kurland, den senere tsarina Anna av Russland, som gjorde Lacy til øverstkommanderende. Han beseiret polakkene i Den polske tronfølgekrig i 1734, og han ble russisk øverstkommanderende i den russisk-tyrkiske krig fra 1736. Etter seieren over tyrkerne 1739 tok han igjen aktivt opp guvernørposten i Livland.

Peter Lacy var igjen øverstkommanderende under den russisk-svenske krig, vant en knusende seier over svenskene ved Villmanstrand i august 1741, og erobret i praksis hele det sørlige Finland året etterpå. Etter dette forble han aktiv guvernør og øverstkommanderende i Livland til sin død i Riga 19. april 1751.

ReferanserRediger

  1. ^ bok, besøksdato 28. januar 2018, books.google.fr
  2. ^ A ja O Taskuteatmik Eesti, utgitt av forlaget Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 127.