Anna I av Russland (russisk Анна Ивановна, Anna Ivanovna) (født 28. januarjul./ 7. februar 1693greg., død 17. oktoberjul./ 28. oktober 1740greg.) var regjerende tsarina av Russland fra 1730 til 1740.

Anna av Russland
Anna Ivanova
Født28. jan. 1693[1][2][3]Rediger på Wikidata
Moskva[4][5][6]
Død17. okt. 1740[7][8][9]Rediger på Wikidata (47 år)
St. Petersburg[5]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleFriedrich Wilhelm Kettler (1710–)[10][11][12]
FarIvan V av Russland[13][14][5][6]
MorPraskovja Saltykova[14][5][6]
SøskenPraskovia Ivanovna
Catharina Ivanovna
Maria Ivanovna
Theodosia Ivanovna
NasjonalitetTsar-Russland
Det russiske keiserdømmet
GravlagtPeter- og Pauluskatedralen[5]
UtmerkelserSankt Aleksander Nevskij-ordenen
Andreasordenen
Dame Grand Cordon of the Order of Saint Catherine
Signatur
Anna av Russlands signatur

Liv og virke rediger

Veien til tronen rediger

Anna var datter av Ivan V av Russland og hans hustru Praskovja Fjodorovna Saltykova (1664–1723). Hun var også niese til Peter den store.

Peter den store fikk henne gift med hertug Frederick William av Kurland i november 1710, men på hjemreisen fra St. Petersburg i januar 1711 døde hennes mann av forspisning. Anna fortsatte å regjere som hertuginne av Kurland (nå vestre Latvia) fra 1711 til 1730 med den russiske residenten, Peter Bestusjev, som rådgiver.

Hun giftet seg ikke etter mannens død, men hennes fiender anklaget henne for en affære med grev Biron i mange år.

Keiserinne rediger

Da Peter 2., Russlands keiser, døde, utnevnte Russlands Høye Råd under fyrst Dmitry Galizine Anna til keiserinne i 1730. De hadde håpet at hun ville føle seg i gjeld til adelen for sin uventede lykke og bare være en nikkedukke. I håp om å etablere et konstitusjonelt monarki i Russland overtalte de henne til å skrive under dokumenter som reduserte hennes makt. Men disse viste seg å bare være små hindringer for henne, og snart hadde hun etablert seg som en autokratisk hersker ved å bruke populariteten fra garden og lavadelen.

 
Rubelmynt fra året 1739, med keiserinnen

Anna mistrodde russiske adelsmenn, og holdt dem borte fra alle maktposisjoner. Isteden ga hun dem til baltiske tyskere. Hun hadde særlig tillit til Ernst Johann von Biron, som fikk stor betydning for Russlands utenrikspolitikk. Grev Biron fikk også - under hennes navn - henrettet 12.000 sammensvorne som planla opprør, og forvist ytterlige 20.000 til Sibir.

Anna av Russland allierte Russland med den tysk-romerske keiser Karl VI, og gjorde kurfyrst Friedrich August II av Sachsen til konge av Polen etter de polske arvefølgekrigene.

I 1736 angrep hun Det ottomanske rike under Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739), men Karl sluttet separatfred med tyrkerne og tvang Anna til å gjøre det samme. Hennes styre markerte begynnelsen på Russlands store territorielle ekspansjon inn i Sentral-Asia.

Referanser rediger

  1. ^ Nationalencyklopedin, oppført som Anna Ivanovna, NE.se-ID anna-ivanovna[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RBS / Anna Ioannovna, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «род. в Москве 28-го января 1693 г.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ESBE / Anna Ioannovna, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «род. 28 янв. 1693 г.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e ЭЛ / Анна Иоанновна[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c RBS / Anna Ioannovna[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ЭЛ / Анна Иоанновна, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «После десятилетнего царствования, Анна Иоанновна, страдая каменною болезнию, скончалась в С.-Петербурге 17 октября 1740 на 47 году от рождения, и погребена в Петропавловском Соборе.»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ RBS / Anna Ioannovna, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «ум. 17-го октября 1740 г.»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ ESBE / Anna Ioannovna, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «5 октября 1740 г. за обедом ей стало дурно, а 17 числа того же месяца она скончалась, назначив преемником малолетнего Иоанна Антоновича и регентом до его совершеннолетия Бирона, герцога Курляндского.»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ RBS / Anna Ioannovna, kildekvalitet uspesifisert kalender[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ ЭЛ / Анна Иоанновна, kildekvalitet uspesifisert kalender[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage person ID p10196.htm#i101960, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Q26221012[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b ESBE / Anna Ioannovna[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Peter II 
Regjerende tsarina av Russland
Etterfølger:
 Ivan VI