August III av Polen

August III av Polen
King Augustus III of Poland.jpg
Født17. oktober 1696[1][2][3][4]
Dresden[5]Rediger på Wikidata
Død5. oktober 1763[1][2][3][4] (66 år)
Dresden[6][7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Katholische HofkircheRediger på Wikidata
Ektefelle Maria Josepha av Østerrike (1719–)[8]Rediger på Wikidata
Far August II av PolenRediger på Wikidata
Mor Christiane Eberhardine av Brandenburg-BayreuthRediger på Wikidata
Søsken
7 oppføringer
Maria Anna Katharina Rutowska, Anna Karolina Orzelska, Friederike Alexandrine Moszyńska, Friedrich August Rutowski, Moritz greve av Sachsen, Johann Georg von Sachsen, Friederich August CoselRediger på Wikidata
Barn
14 oppføringer
Fredrik Christian av Sachsen, Maria Amalie av Sachsen, Maria Anna av Polen og Sachsen, Franz Xaver av Sachsen, Maria Josepha Carolina av Sachsen, Karl Kristian Josef av Sachsen, Maria Christina av Sachsen, Albert Kasimir von Sachsen-Teschen, Clemens Wenzeslaus av Sachsen, Maria Kunigunde av Sachsen, Maria Margaretha av Sachsen, Maria Elisabeth av Sachsen, Friedrich August Prinz von Sachsen, Joseph August Prinz von SachsenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket Sachsen, Polen-LitauenRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn (1722), ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1736), Den sorte ørns orden (1736), Den hvite ørns orden (1713), Andreasordenen (1736), Den militære Sankt Henriksordenen (1736), Elefantordenen (1709)Rediger på Wikidata
Signatur
August III av Polens signatur
Våpenskjold
August III av Polens våpenskjold

Fredrik August II (født 17. oktober 1696 i Dresden, død 5. oktober 1763 samme sted) var kurfyrste av Sachsen (tysk Friedrich August II) og som August III (polsk August III Sas) storfyrste av Litauen og konge av Polen. Han oppnådde aldri noen særlig makt i Polen, hvor russerne kom til å dominere og landet være svekket av indre strid, mens han i Sachsen overlot det meste av den reelle makt til sin statsminister grev Brühl. Hans regjering betød en kraftig svekkelse av Sachsens makt, ikke minst gjennom innblandingen i den østerrikske arvefølgekrig og den prøyssiske syvårskrigen.

LivRediger

 
Fyrstetog i Dresden, August II og III

Han tilhørte det tyske fyrstehuset Wettin og var sønn av August den sterke og Christiane Eberhardine av Brandenburg-Bayreuth. August brydde seg lite om politikk, og tilbragte heller sin tid med å arrangere jakt, gå i operaen samt konsentrere seg om sine omfangsrike kunstsamlinger (Dresdner Gemäldesammlung), som er det han idag er mest husket for.[trenger referanse] Han var også en stor familiemann.[trenger referanse]

Kurfyrsten var med Østerrike og Russlands støtte og de vanlige bestikkelsene blitt valgt til konge av Polen,[trenger referanse] noe som utløste den polske tronfølgekrig. August III ble kronet 17. januar 1734 og besteg tronen ved freden i Wien 1735.

Han var i Polen en ineffektiv monark med manglende politiske interesser (han overlot styringen til sin statsminister Heinrich von Brühl), og hans regjeringstid karakteriseres av kulturforfall og anarki, og Polens betydning i Europa sank.[trenger referanse] Fredrik II av Preussen fylte Polen opp med falsk valuta, og bortførte polske menn til den prøyssiske hær.

Friedrichs regjering i Polen var på grunn av striden mellom magnatgruppene Czartoryski og Potocki i riksdagen (Sejmen) av liten betydning.[trenger referanse] Nesten alle riksdager var resultatløse på grunn av vetoretten alle adelsmenn besatt (Liberum Veto) som lammet landet, og kongeriket Polen gikk i økende grad i oppløsning. Et eksempel var kongen og storkanslerens ønsker på riksdagene i 1744 og 1746 om forsiktige reformer i næringslivet og militærsektoren. Det var imidlertid umulig å få samlet de to stridende magnatpartiene ved samme bord for å diskutere forslagene. Til slutt mislyktes de i riksdagen. Uten fungerende riksdager trengte ministrene heller ikke å avlegge regnskap, noe som førte til omfattende korrupsjon i det polske embedsverket.[trenger referanse]

På grunn av denne situasjonen ønsket kongen og hans statsminister grev Heinrich von Brühl å holde Polen over vannhøyde med Sachsen-lojale magnater som ble plassert i nøkkelposisjoner, og forbinde landene i større grad politisk.[trenger referanse] De klarte under syvårskrigen å få tilslutning for et fornyet saksisk tronkandidatur, men suksessen var ikke varig.

I Sachsen førte Heinrich von Brühl (død 1763) etter styrtingen av Sulkowski fra 1738 til 1756 regjeringen alene, fra 1746 som statsminister. Han hadde liten kunnskap om økonomi og næringsliv, men var en dyktig diplomat og styrket statsforvaltningen.[trenger referanse] På grunn av hans dårlige finanspolitikk ble han imidlertid skarpt angrepet i landdagen 1749. Sachsen opplevet en økonomisk krise som ble forsøkt løst ved legge harde skattebyrder særlig på næringslivet.

Under syvårskrigen ble Sachsen okkupert i 1756. Den alt for lille saksiske arméen under grev Friedrich August Rutowski overga seg uten kamp i Lilienstein, mens August III og hans hoff reiste til Warszawa, hvor han forble i politisk avmakt til krigens slutt. Sachsen, som ble forvaltet av Preussen og enkelte av Augusts kabinettsministre, ble til krigsskueplass og led under høye krigsbidrag som ble pålagt befolkningen. Sachsen finansierte utvilsomt en stor del av de prøyssiske krigsomkostningene (Sachsen ist wie ein Mehlsack, egal wie oft man draufschlägt, es kommt immer noch etwas heraus.).[trenger referanse] Hovedstaden Dresden ble beleiret av Fredrik den store i 1760 og ble sterkt skadet under den prøyssiske beleiringen.

Da syvårskrigen gikk til ende ved freden i Hubertusburg i 1763, var det inntil nylig svært velhavende Sachsen ruinert, noe hoffet meget ugjerne ville akseptere.[trenger referanse] Sachsen kunne heller ikke lenger øve noen innflytelse over det polske kongevalget. Ved hans død opphørte den saksisk-polske personalunion.

Viktige bygninger i Sachsen oppført av AugustRediger

  • Schloss Hubertusburg
  • Katholische Hofkirche, Dresden

Viktige bygninger i Warszawa oppført av AugustRediger

  • Pałac Saski (Sächsisches Palais) (sprengt av tyskerne 1944 under Warszawa-oppstanden, planlagt ferdig gjenoppbygd i 2009)
  • Pałac Bruhla (Palais Brühl) (sprengt av tyskerne 1944 under Warszawa-oppstanden, planlagt gjenoppbygning)

EtterkommereRediger

Friedrich August II var gift med Maria Josepha av Habsburg (1699–1757), datter av den tysk-romerske keiser Josef I (1678–1711). De hadde følgende barn:

ReferanserRediger

  1. ^ a b nevnt i: Encyclopædia Britannica Online, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Augustus III, Encyclopædia Britannica Online-ID: biography/Augustus-III
  2. ^ a b nevnt i: Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID: august-iii-wettyn-1696-1763-krol-polski-wielki-ksiaze-litewski-etc, oppført som: August III (Wettyn)
  3. ^ a b nevnt i: Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som: August III de Polònia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID: 0006103
  4. ^ a b nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie, oppført som: August (August III.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: august-august-iii
  5. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 10. desember 2014
  6. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 30. desember 2014
  7. ^ nevnt i: Q24327112
  8. ^ The Peerage person ID: p11152.htm#i111514, besøksdato: 7. august 2020