Perilampinae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Familien omfatter rundt 200 kjente arter fordelt på 6 slekter.

Perilampinae
Nomenklatur
Perilampinae
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamiliePerilampidae
Økologi
Antall arter: ca. 200 kjente, 30 i Europa,
 ? i Norge
Habitat: larvene er parasitter
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende rediger

Små, som oftest blankt metalliske vepser. De er gjerne blå eller grønne. Forkroppen (mesosoma) er kraftig, særlig prothorax (det første thorax-avsnittet) er sterkt utviklet og mer eller mindre skiveformet. Bakkroppen (metasoma) er vanligvis liten og trekantet. Overflaten er vanligvis kraftig skulpturert.

Levevis rediger

Denne gruppen er stort sett hyperparasitoider, det vil si at de snylter på insekter som selv er parasitoider, spesielt snyltefluer (Tachinidae) og snylteveps (Ichneumonoidea) som snylter på sommerfugl- og planteveps-larver. De har også blitt funnet på larver av nettvinger, biller og nymfer av gresshopper. Hunnen kan legge opptil 500 små egg på planter. I likhet med Eucharitidae har de et første larvestadium som er såkalte planula-larver (navnet er også brukt om helt andre larvetyper hos enkelte marine, virvelløse dyr), knøttsmå og svært aktive larver som leter opp passende verter. Planula-larven finner en sommerfugl- eller planteveps-larve og borer seg inn i denne på jakt etter andre parasitoider. Man vet ikke om de kan skille mellom parasiterte og ikke-parasiterte larver. De voksne vepsene finner man ofte på blomster.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Kilder rediger

  • Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger