Perekopeidet

landtunge som forbinder Krim med det sørlige Ukraina

Perekopeidet eller Perekopneset (ukrainsk: Перекопський перешийок Perekopskyj peresjyjok; russisk: Перекопский перешеек Perekopskij peresjejek) er den smale landtungen som forbinder halvøya Krim med fastlandet i nord. Neset er mellom 8–23 kilometer bredt og 30 kilometer langt og går mellom Svartehavet i vest og Azovhavet i øst.

Perekopneset
LandUkraina Ukraina
Map
Perekopneset
46°09′00″N 33°40′00″Ø

Kart over Perekopneset

Over nesets nordre del går grensen mellom Den autonome republikken Krim og oblastet Kherson oblast. På neset ligger byene Perekop, Armjansk, Suvorovo og Krasnoperekopsk. Gjennom neset går Krimkanalen som er Krims vannforsyning fra Dnepr.

Neset har navn fra tatar-befestningen i byen Perekop, ved inngangen til neset fra fastlandet. På krimtatarisk heter neset Or boynu.

Sør for Perekop er det rike saltforekomster som fortsatt er en viktig handelsvare fra denne regionen.

Den strategiske og økonomiske viktige beliggenheten har ført til at denne landtungen har vært skueplass for en rekke blodige kamper, særlig som inngangsport til Krim. Både grekerne og tatarene hadde befestninger i området, og fra 1400-tallet var området en koloni under Genova. Fra 1783 hørte området til Russland, og fra 1954 ble det sammen med Krim overført til Den ukrainske sovjetrepublikk. Av den grunn tilhører dette fortsatt til Ukraina.

I den russiske borgerkrigen mellom Den røde armé og Den hvite garde var det i 1920 et større slag i dette området, hvor Den røde armé vant, men førte til at rundt 140 000 mennesker flyktet over Svartehavet til Istanbul.

Under andre verdenskrig var over denne landtungen at de kombinerte tyske og rumenske styrkene under ledelse av Erich von Manstein angrep Krim. Slaget om Perekopneset varte i fem dager fra 24. september før de tyske styrkene hadde kontroll over landtungen. 18. oktober kunne de rykke videre inn i Krim og innlede slaget om Sevastopol. 9. mai 1944 erobret Den røde armé tilbake Krim.