Per Liland
Per Kristian Liland (født 19. april 1931 i Fredrikstad, død 19. desember 1996 i Fredrikstad) var en norsk mann som ble uskyldig dømt for to drap julaften 1969. Han ble frikjent i 1994, etter at fengselsdommen var sonet ferdig.
| Per Liland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. apr. 1931[1][2] | ||
| Død | 19. des. 1996[1][2] (65 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Østre Fredrikstad gravlund[1][3] | ||
Biografi rediger
Per Lilands far drev et såpekokeri under krigen. Begge Lilands foreldre var medlemmer i Nasjonal samling alt før krigen. Faren beordret også sønnen inn i hirden, men tolv år gamle Liland ville ikke og fikk juling for det. Blant de tyske soldatene fant han venner, «men du blir ikke nazist av det». På skolen ble han utskjelt som «nazist-ungen», hjemme fikk han juling for det motsatte. En gang ble han dradd ned til hirdhuset og banket opp, etter sin egen fars ordre. Han ble også tvangssendt til en hirdleir i Vestfold der han ble kledd i uniform og kastet i vannet, slik hans far hadde gitt beskjed om. Hjemme i Fredrikstad stjal han tre tyske geværer, men ble tatt av Gestapo. Da var det faren som gjennom sine forbindelser fikk sønnen løslatt.
Som voksen drev Liland både som hvalfanger, murer, vakt på bensinstasjon i Australia og som direktør for et lite tivoli hans mor hadde arvet. I 1958 ønsket han å gifte seg med Else Løkken, men hun var bare femten år, og moren hennes satte seg sterkt imot forholdet. Else fikk likevel sønnen Rune med Liland. Senere giftet hun seg med en italiensk forretningsmann, mens Liland under fengselsoppholdet ble gift med den svenske grevinnen Margoda Rive. Ekteskapet ble kortvarig, og Liland og Else Løkken fant sammen igjen og fikk datteren Gina.[4]
«Lilandsaken» rediger
Utdypende artikkel: Lilandsaken
Julaften 1969 ble to personer, John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen, funnet drept på Larsens hybel i Glemmengaten 73, et kjent tilholdssted for et belastet miljø i Fredrikstad og omtalt som «Lille helvete».[5] Begge hadde store hodeskader forårsaket av en øks. Tre personer ble påtruffet på vei til åstedet i løpet av den første timen og innbrakt til politikammeret. Den ene var Per Liland[6] som på den tid var en del av rusmiljøet som frekventerte stedet.[7]
Liland ble i Eidsivating lagmannsrett i 1970 dømt til livsvarig fengsel og sikring i inntil ti år. Liland sonet 24 år frem til han etter flere forsøk på gjenopptagelse ble frikjent i 1994.[8]
Hans forsvarer Alf Nordhus hadde anket både saksbehandlingen og straffeutmålingen til Høyesterett, men anken ble forkastet 28. november 1970.[9]
Liland fremsatte den 20. desember 1994 krav om erstatning etter straffeprosesslovens § 444 og § 446. Eidsivating lagmannsrett tilkjente ham erstatning for økonomisk tap på kr. 2 900 000,- for fremtidig økonomisk tap på kr. 840 000,- og oppreisning på kr. 10 000 000,-, til sammen kr. 13 750 000,-.
Utmålingen av oppreisningsbeløpet ble påklaget av påtalemyndigheten til Høyesterett. Avgjørelsen ble deretter påklaget av Liland. Ved Høyesteretts kjennelse av 3. juli 1995 ble begge kjæremålene forkastet.
Etter soningen rediger
Liland døde av en leversykdom i 1996.[10] I senere år hadde han bodd på Eketoppen i Fredrikstad. Da en ny vei ble anlagt i nabolaget, ble det av respekt for Liland og hans skjebne protestert mot at den nye gaten var tiltenkt navnet Øksveien. Saken ble da tatt opp til ny behandling,[11] og gatenavnet ble aldri vedtatt.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Per Kristian Liland, (19.april 1931 - 19.desember 1996).», besøkt 16. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 17. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.f-b.no, besøkt 17. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Berit Ringsby: «Jeg har svelget her eneste tåre», intervju med Per Liland i Allers nr 19 i 1995
- ^ Gry Catinka Wold (25. desember 2019). «50 år siden øksedrapene: – Julen ble aldri den samme». Dagsavisen Demokraten. Besøkt 17. august 2020.
- ^ Etterforskningen av Lilandsaken, Regjeringen.no
- ^ Hans Flock; Janne Kristiansen; Ingrid Lycke (1. juli 1996). «Lilandsaken» (PDF). Utvalg oppnevnt ved kgl. res. av 13. juli 1995 for gransking av Liland-saken. Besøkt 17. august 2020.
- ^ Gry Catinka Wold (25. desember 2019). «50 år siden øksedrapene: – Julen ble aldri den samme». Dagsavisen Demokraten. Besøkt 17. august 2020.
- ^ Anken til Høyesterett
- ^ Per Liland
- ^ [1]John Johansen: «Jeg vil ikke bo i Sirkelsagveien», Fredrikstad Blad oktober 2010
Eksterne lenker rediger
- Øksedrapene i «Lille Helvete»: Takk for en fin gjennomgang! – Artikkel av Odd Løkkevik, en bekjent av Liland – Fredrikstad Blad