Peer Steinbrück

tysk politiker

Peer Steinbrück (født 10. januar 1947 i Hamburg) er en tysk politiker (SPD). Han var finansminister i Angela Merkels første regjering fra 2005 til 2009, og ministerpresident i Nordrhein-Westfalen fra 2002 til 2005. Han var SPDs kanslerkandidat foran valget til Forbundsdagen 2013.[10]

Peer Steinbrück
Peer Steinbrück (2012)
Født10. jan. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Hamburg[5][6]
BeskjeftigelseSosialøkonom (Diplom-Volkswirt)
Utdannet vedChristian-Albrechts-Universität zu Kiel (19701974) (akademisk grad: diplom, studieretning: samfunnsvitenskap, samfunnsøkonomi)[7]
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (1969–)[7]
NasjonalitetTyskland[8]
Medlem avIG Bergbau, Chemie, Energie (1995–)[7]
UtmerkelserVerdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen
BigBrotherAwards (2007)
Ciceros taler-pris (2011)[9]
Georg Schulhoff Award (2006)
Nettstedwww.peer-steinbrueck.de Rediger på Wikidata
Ministerpresident Nordrhein-Westfalen
2002–2005
RegjeringSteinbrück
ForgjengerWolfgang Clement
EtterfølgerJürgen Rüttgers
Tysklands finansminister 
2005–2009
RegjeringMerkel I
ForgjengerHans Eichel
EtterfølgerWolfgang Schäuble
Signatur
Peer Steinbrücks signatur

Utdannelse og yrkesliv til 1990

rediger

Steinbrück tok abitur i 1968 studerte fra 1970 sosialøkonomi og sosiologi, og tok hovedfag (Diplom) i sosialøkonomi i 1974.

Peer Steinbrück innledet sin yrkeskarriere i forvaltningen, først i det føderale bygningsministeriet og senere i transportministeriet. Han ble personlig sekretær for minister Hans Matthöfer i forsknings- og teknologiministeriet, og arbeidet fra 1978 til 1981 i Forbundskanslerens kontor under Helmut Schmidt og ved Vest-Tysklands representasjon i DDR. I perioden 1981 til 1982 var han personlig assistent for Tysklands forskningsminister Andreas von Bülow.

Etter bruddet i den sosialliberale koalisjon som var grunnlaget for Helmut Schmidts regjering, var Steinbrück yrkesmessig fristilt. Fra oktober 1983 til september 1985 var han sekretær i miljøvernsaker for SPDs fraksjon i Forbundsdagen.

Han var deretter fra oktober 1985 frem til november 1986 ansatt i miljøvern- og landbruksministeriet i Nordrhein-Westfalen. I 1986 ble han kontorsjef for delstatens ministerpresident Johannes Rau, en stilling han hadde til 1990.

Steinbrück ble medlem av SPD i 1969.[11] Han var fra november 2005 til november 2009 stedfortredende leder av partiet. SPDs partileder Sigmar Gabriel foreslo 28. september 2012 Steinbrück som partiets kanslerkandidat. Partiets styre vedtok 1. oktober 2012 enstemmig å fremme Steinbrücks kandidatur. Den formelle utnevnelse av partiets kanslerkandidat fant sted under partiets landsmøte 9. desember 2012 i Hannover.[10]

Parlamentsmedlem

rediger

Steinbrück var medlem av landdagen i Nordrhein-Westfalen fra 2000 til 2002 da han ble ministerpresident i den samme delstaten. Siden 2009 er han medlem av Forbundsdagen.

Offentlige verv

rediger

Statssekretær i Schleswig-Holstein

rediger

Steinbrück var fra juni 1990 til april 1992 statssekretær i Schleswig-Holsteins ministerium for natur-, miljø- og utvikling, og fra mai 1992 til mai 1993 statssekretær i ministeriet for næringsliv, teknikk og transport.

Delstatsminister i Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen

rediger

Fra 19. mai 1993 til 28. oktober 1998 var Steinbrück minister for næringsliv, teknikk og transport i delstaten Schleswig-Holstein. Perioden omfattet to regjeringer under ledelse av ministerpresident Heide Simonis (Simonis I og II).

Steinbrück dro deretter tilbake til Nordrhein-Westfalen, hvor han først fra 28. oktober 1998 ledet næringslivs-, teknologi- og transportministeriet (kabinett Clement I) og deretter fra 22. februar 2000 finansministeriet (kabinett Clement I og II)

Ministerpresident i Nordrhein-Westfalen

rediger

Steinbrück overtok 6. november 2002 som ministerpresident i delstaten Nordrhein-Westfalen etter Wolfgang Clement, da Clement ble medlem av den føderale regjeringen. Steinbrück ledet som ministerpresident en rød-grønn koalisjon i delstaten. Han ble avløst av Jürgen Rüttgers (CDU) etter at koalisjonen ved delstatsvalget 22. mai 2005 mistet majoriteten i Schleswig-Holsteins landdag.

Finansminister i Tyskland

rediger
 
Steinbrück (nr 3 f.v., første rekke) som tysk finansminister under et G7 møte

Steinbrück var fra 22. november 2005 til 28. oktober 2009 finansminister i regjeringen Merkel I, nominert av SPD. Merkel I var basert på en storkoalisjon av SPD og CDU/CSU.

Kontroverser og kritikk

rediger

Steinbrück er selv sjakkspiller og han ble i september 2012 kritisert for at han i 2006 mens han var finansminister, samlet støtte på nærmere en million euro fra store selskaper til verdensmesterskapet i sjakk.[12]

Privat

rediger

Peer Steinbrück er gift med Gertrud Steinbrück (født Isbary) som er lærer i biologi og politikk. Paret har en sønn og to døtre. Familien Steinbrück bor i Bonn.

Steinbrück meldte seg som 18-åring ut av den evangeliske kirken, under innflytelse av skriftene til Karlheinz Deschner. Steinbrück begrunnet sin utmeldelse med at kirken ofte hadde stått på de mektiges side og dessuten forsøkt å hindre utviklingen i opplysningstiden.

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Peer Steinbruck, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peer-Steinbruck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021437, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id steinbruck-peer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ministerpräsidenten seit 1946, besøkt 23. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c verkets språk tysk, redaktør Forbundsdagen, www.bundestag.de, besøkt 21. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 12162840X, besøkt 21. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.cicero-rednerpreis.de, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Steinbrück mit 93 Prozent zum Kanzlerkandidaten gewählt Spiegel Online, besøkt 9. desember 2012
  11. ^ Biografi på spd.de Arkivert 3. november 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 30. september 2012
  12. ^ spiegel.de Besøkt 6. oktober 2012

Eksterne lenker

rediger