Peder Gaarder

Peder Krabbe Gaarder (født 3. april 1814 i Alstahaug, død 5. august 1883 i Kristiania) var en norsk jurist som skrev om rettslære og var statsrevisor.[2]

Peder Gaarder
PederKrabbeGaarder-OB.00339.jpg
Maleri av Harro Harring
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
Født23. april 1814Rediger på Wikidata
AlstahaugRediger på Wikidata
Død5. august 1883[1]Rediger på Wikidata (69 år)
KristianiaRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, juristRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Han var sønn av Poul Frederik Gaarder (1778–1862) og Christine Helene Margrethe Heltzen (1780–1853). Faren var prest og moren var av slekten Heltzen. Farfaren derimot var fra Odalen.[3] Oppvoksten var på Alstahaug prestegård, like ved Alstahaug kirke der Petter Dass hadde jobbet før en gang.

Alstahaug prestegård der hans oppvekst var.

Etter examen artium i 1831 tok han cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i året 1838. Noen jobber ble det, blant annet som sakfører på Helgeland i 1843,[4] før han i 1848 ble overrettsprokurator i Christiania stiftamt. På dette tidspunkt hadde han allerede rukket å utgi ei den gang kontroversiell bok om hvordan man tolker Norges Grunnlov. Fra 1851 var han statsrevisor og gjorde omtrent det samme som Riksrevisjonen gjør i dag. Fra 1882 til sin død i 1883 var han leder av riksrevisorkollegiet, det vil si riksrevisor.

I 1853 giftet han seg med Maren Sophie Caroline Gundersen (1830–79) og de fikk en rekke barn.[3]

SkrifterRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Peder Krabbe Gaarder, Store norske leksikon-ID Peder_Krabbe_Gaarder
  2. ^ Peder Gaarder i Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ a b Erik Berntsen, Peder Krabbe Gaarder fra vestraat.net, sist lest den 9. september 2015.
  4. ^ Gaarder, Peder Krabbe i Norsk Forfatter-Lexicon, 1814–80, s. 354.