Peder Krabbe Gaarder (født 3. april 1814 i Alstahaug, død 5. august 1883 i Kristiania) var en norsk jurist som skrev om rettslære og var statsrevisor.[2]

Peder Gaarder
Maleri av Harro Harring
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
Født23. apr. 1814Rediger på Wikidata
Alstahaug kommune
Død5. aug. 1883[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Christiania
BeskjeftigelseSkribent, jurist Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge

Han var sønn av Poul Frederik Gaarder (1778–1862) og Christine Helene Margrethe Heltzen (1780–1853). Faren var prest og moren var av slekten Heltzen. Farfaren derimot var fra Odalen.[3] Oppvoksten var på Alstahaug prestegård, like ved Alstahaug kirke der Petter Dass hadde jobbet før en gang.

Alstahaug prestegård der hans oppvekst var.

Etter examen artium i 1831 tok han cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i året 1838. Noen jobber ble det, blant annet som sakfører på Helgeland i 1843,[4] før han i 1848 ble overrettsprokurator i Christiania stiftamt. På dette tidspunkt hadde han allerede rukket å utgi ei den gang kontroversiell bok om hvordan man tolker Norges Grunnlov. Fra 1851 var han statsrevisor og gjorde omtrent det samme som Riksrevisjonen gjør i dag. Fra 1882 til sin død i 1883 var han leder av riksrevisorkollegiet, det vil si riksrevisor.

I 1853 giftet han seg med Maren Sophie Caroline Gundersen (1830–79) og de fikk en rekke barn.[3]

Skrifter rediger

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Peder Krabbe Gaarder, Store norske leksikon-ID Peder_Krabbe_Gaarder[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Peder Gaarder i Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ a b Erik Berntsen, Peder Krabbe Gaarder fra vestraat.net, sist lest den 9. september 2015.
  4. ^ Gaarder, Peder Krabbe i Norsk Forfatter-Lexicon, 1814–80, s. 354.