Åpne hovedmenyen
Kopi av patrontaske med bandolær fra napoleontiden

En patrontaske eller patronveske er en mer eller mindre stiv taske trukket med lær for å oppbevare patroner og eventuelt annet tilbehør til skytevåpen. De ble vanligvis båret av musketerer i et bandolær over venstre skulder. I motsetting til patronbelter har patrontasker et lokk, slik at er patronene er beskyttet mot regn.

KonstruksjonRediger

Patrontasker var vanligvis laget som en eske av tre eller blikk, eller som en blokk med en serie hull til patronene. Esken eller blokken var trukket med lær. Ofte kunne eske og blokk kombineres, slik at blokken fungerte som lokk for esken, hvor esken da kunne inneholde redskap, pussesaker eller ekstra patroner. Det hele ble holdt på plass av et lokk som normalt også dekket hele framsiden av patrontasken.[1]

Læret i en patrontaske var vanligvis sydd med rusiden ut og farget svart. Hos garden, grenaderer og befal hadde ofte lokket gjerne monarkens monogram eller våpentegn brodert på eller i messing. Hos jegere var veskelokket under napoleonskrigen ofte av grevling- eller selskinn med pelsen ut.[2] Selve lokket hadde en liten tamp på innsiden som ble festet under bunnen av tasken med en geværknapp.

Bak- og/eller undersiden av tasken hadde anordning for å feste et bandolær eller for å henge tasken i et belte. Kavalerister hadde gjerne tasken hengene på salen, mens grenaderer ofte bar dem i beltet.[3]

UtviklingRediger

 
Sermonell patrontaske (kartusj) for Dronningens livgarde til hest

Patrontasker ble innført i stedet for bandolærer med løsthengende kruttflasker på midten av 1600-tallet og var standardutrustning for musketerer.[3] De første patrontaskene var ganske dype og flate og kunne mangle avstiving inni. På slutten av 1600-tallet dukket de typiske patrontaskene opp og holdt seg uendret fram til etter Krimkrigen.

Med innføring av perkusjon på 1830-tallet kom en egen beltetaske til tennhetter som vanligvis hang i beltet.[4] Patrontaskene ble etter hvert også utrustet med beltehemper, og var ofte hengt både i beltet og i bandolær slik at vekten av ammunisjonen ble båret av både skuldre og hofter.

Patrontaskene forandret seg med innføring av stive papp- eller metallpatroner. Behovet for treblokk forsvant, og taskene kunne ha indre hemper. På 1860- og -70-tallet tallet tok imidlertid patronbelter mer og mer over for taskene for kavaleriet.[5] Med innføring av repetervåpen steg antall skudd soldater måtte bære med seg, og de enkle patrontaskene forsvant til fordel for tasker for patroner i laderamme eller hele magasiner til militær bruk. De stive patrontaskene i bandolær gikk i stadig større grad over til å være en seremoniell del av enkelte gallauniformer, kalt kartusjer. Sivile jegere hadde imidlertid mindre behov for patroner, og patrontasker lages og selges fortsatt, ofte som kombinerte jaktveske.

Se ogsåRediger

  • Kartusj, patrontaske eller brei reim med patrontaske

ReferanserRediger

  1. ^ Franklin, C.E. (2013). British Army Uniforms of the American Revolution 1751-1783. Barnsley: Pen and Sword. s. 139-141. ISBN 978-1848846906. 
  2. ^ Hans Christian Wolter (1992). Den danske hær i Napoleonstiden 1801-1814: håndbog om uniformer, faner, udrustning og krigshistorie. Kjøbenhavn: Tøjhusmuseet. s. 124. ISBN 87-89022-10-6. 
  3. ^ a b Tincey, T. (1994). The British Army 1660-1704. Osprey publishing. s. 22. ISBN 978-1855323810. 
  4. ^ Chappell, M. (1999). British infantry equipments (1), 1808-1908 (Rev. ed. utg.). Oxford: Osprey. s. 14. ISBN 978-1855328389. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  5. ^ Cole, D. (2007). «The Survey of U.S. Army Uniforms, Weapons and Accoutrements» (PDF). Besøkt 9. september 2015. 

Eksterne lenkerRediger