Patrick Devedjian

fransk politiker

Patrick Devedjian (født 26. august 1944 i Fontainebleau i Frankrike, død 29. mars 2020 i Antony i departementet Hauts-de-Seine) var en fransk-armensk politiker, borgermester, parlamentariker og regjeringsminister.

Patrick Devedjian
FødtPatrick Roland Karékin Devedjian
26. aug. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fontainebleau[2]
Død28. mars 2020[5][2]Rediger på Wikidata (75 år)
Antony[6][2]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike (8th legislature of the Fifth French Republic, Q23891066, 1986–1988)
  • Mayor of Antony (1983–2002)
  • generalrådsmedlem
  • parlamentsmedlem i Frankrike (9th legislature of the Fifth French Republic, Hauts-de-Seine's 13th constituency, 1988–1993)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (10th legislature of the Fifth French Republic, Hauts-de-Seine's 13th constituency, 1993–1997)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (11th legislature of the Fifth French Republic, Hauts-de-Seine's 13th constituency, 1997–2002)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (12th legislature of the Fifth French Republic, Hauts-de-Seine's 13th constituency, 2002–2002)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (12th legislature of the Fifth French Republic, Hauts-de-Seine's 13th constituency, 2005–2007)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (13th legislature of the Fifth French Republic, Hauts-de-Seine's 13th constituency, 2007–2009)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (13th legislature of the Fifth French Republic, Hauts-de-Seine's 13th constituency, 2010–2012)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (14th legislature of the Fifth French Republic, Hauts-de-Seine's 13th constituency, 2012–2012)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (14th legislature of the Fifth French Republic, Hauts-de-Seine's 13th constituency, 2012–2017)
  • direktør (Contrepoint, 1976–1978)
  • member of the departmental council of Hauts-de-Seine (valgperioden 2015-2021 i franske departementer, canton of Antony, 2015–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Condorcet
Sciences Po
Université Panthéon-Assas
École Samuel Moorat
EktefelleSophie Vanbremeersch (1969–)[7]
FarRoland Devedjian
BarnThomas Devedjian[8]
PartiUnion pour un mouvement populaire (20022015)
Rassemblement pour la République (19762015)
Occident (19631967)[9]
Union des démocrates pour la République (19711976)
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière d'Antony
Medlem avParis Bar Association (1970–)
UtmerkelserÆresordenen (2014)[10]
Makarios IIIs orden

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Patrick Devedjians far, ingeniøren Roland Devedjian (1901–1974),var armener født i Sivas i det osmanske Tyrkia. Han hadde vokst opp i en frankofil familie in Konstantinopel, og flyktet i 1919 – etter folkemordet på armenerne – til Frankrike.[11] Han oppfant en trykkoker og drev et lite firma i forstaden Courbevoie vest for Paris, til hans eiendom ble tvangsinnløst på 1960-årene for byggingen av bydelen La Défense.[12] Patrick Devedjians mor Monique Wallois kom fra nord i Frankrike; hun døde i en rideulykke da sønnen var seks år gammel.[13] Farfaren var osmansk den fiskeriembedsmann Karekin Deveciyan.[14]

Patrick Devedjian gikk på en armensk-katolsk internatskole drevet av mechitaristene i Sèvres.[15] Etter eksamen fra Lycée Condorcet studerte han rettsvitenskap ved Universitetet Panthéon-Assas (Paris II) og politikkvitenskap ved Institut d’études politiques de Paris (Sciences Po).

I 2014 sa han i et intervju at han angret sitt tidligere medlemskap i organisasjonen, og at han aldri hadde billiget noen forbrytelser.[16]

Han ble gitt advokatbevilling i 1970 i Paris. Han ble en militant den gaullistiske bevegelse i 1971 og deltok i grunnleggelsen av partiet Rassemblement pour la République (RPR) i 1976.

Aktivisme rediger

I 1964 ble han medlem av en høyreekstrem gruppe ved navn Occident, som ble ledet av Pierre Sidos og som de senere ministrene Alain Madelin og Gérard Longuet også tilhørte. Han begrunnet dette medlemskapet med den overbevisning om at Algerie motte forbli fransk: «Som kristen fra Orienten den følelse at de kristne ikke gjorde nok for å forsvare seg mot islam ... jeg ville ikke at kristendommen atter en gang skulle kapitulere for islam».[17] Ifølge journalisten Frédéric Charpier (som skrev en bok om Occident) hadde Devedjian i Algeriekrigen sett en kamp mellom kristne og muslimer på en måte som minnet ham om det ottomanske rikes folkemord på armenerne.[18] Etter en politiaksjon mot en gruppe Occident-medlemmer som hadde gått løs på kommunister, ble Devedjian utsatt for vanntortur av sine egne og så ekskludert av gruppen - de mistenkte ham for å ha angitt sine kamerater til politiet.[19][20]

Politiker rediger

Devedjian ble senere medlem av Union pour un Mouvement Populaire (UMP). Han var borgermester av Antony fra 1983 til 2002, deputret fra Hauts-le-Seine fra 1986 og til 2017.

 
Patrick Devedjian, foto fra 2019

Han var minister til Libertés locales fra 2002 til 2004, og var Nicolas Sarkozys fremste rådgiver ved presidentvalget i Frankrike i 2007. Mellom 2008 og 2010 var han ansvarlig minister for et ad hoc-ministerium som skulle legge til rette for at Frankrike kom seg til hektene etter finanskrisen 2007–2008 - ministre chargé de la Mise en œuvre du plan de relance.

Patrick Devedjian var motstander av tyrkisk medlemskap av Den europeiske union, hovedsakelig fordi den tyrkiske regjering benektet folkemordet mot armenerne. Han stod for det standpunkt at Tyrkia forut fra noe medlemskap måtte demonstrere en ærlig og korrekt omgang med sin egen historie.[21]

Koronavirus rediger

Han døde brått av sykdommen covid-19.[22] tre dager etter at han ble innlagt på et sykehus i Antony.[23][24]

Referanser rediger

  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=patrick;n=devedjian[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Frankrikes representantregister av 9. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sycomore, Sycomore-ID 2473, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 21895[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Europe 1, «L'ancien ministre Patrick Devedjian est mort des suites du coronavirus», utgitt 29. mars 2020, besøkt 29. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Sophie, l'indispensable moitié», publisert i L'Express, utgitt 23. mai 2005[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Devedjian père et fils ensemble face à la crise», publisert i 20 minutes, utgitt 4. mars 2009[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Patrick Devedjian, président des Hauts-de-Seine et ancien ministre, est mort du Covid-19», publisert i Le Monde, utgitt 29. mars 2020, besøkt 29. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Armenias president, «Պ. ԴԵՎԵՋՅԱՆԻՆ ՊԱՏՎՈ ՇՔԱՆՇԱՆՈՎ ՊԱՐԳԵՎԱՏՐԵԼՈՒ ՄԱՍԻՆ», utgitt 19. september 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Élise Karlin: Ce que les politiques disent de leur père. I: L’Express, 14. januar 2013.
  12. ^ Une histoire de famille. I: Le Monde, 6. januar 2009.
  13. ^ İstanbul'un Balıkları ve Karekin Efendinin Kitabı. I: T24, 8. februar 2012.
  14. ^ Cengiz Özdemir: İstanbul'un Balıkları ve Karekin Efendinin Kitabı. I: T24, 8. februar 2012.
  15. ^ Un projet de mémorial du génocide arménien. I: Le Parisien, 30. april 2015.
  16. ^ «Quarante ans après, les anciens d'Occident revisitent leur passé» (fransk). 26. februar 2014. 
  17. ^ Michaela Wiegel: Armeniens Anwalt an der Seine. Chiracs juristischer Berater Patrick Devedjian. I: Huberta von Voss: Porträt einer Hoffnung – Die Armenier. Verlag Hans Schiler, Berlin 2005, S. 259–263, auf S. 259–260.
  18. ^ Pierre-Yves Lautrou: Un électron libre en son fief. I: L’Express, 23. mai 2005.
  19. ^ De l'extrême droite fascisante à l'ultralibéralisme. In L’Humanité, 22. september 2005.
  20. ^ Patrick Devedjian, LeFigaro.fr
  21. ^ Michaela Wiegel: Armeniens Anwalt an der Seine. Chiracs juristischer Berater Patrick Devedjian. I: Huberta von Voss: Porträt einer Hoffnung – Die Armenier. Verlag Hans Schiler, Berlin 2005, S. 259–263, på s. 261–263.
  22. ^ https://www.lefigaro.fr/politique/l-ancien-ministre-patrick-devedjian-est-mort-du-coronavirus-20200329. 
  23. ^ https://www.lefigaro.fr/politique/patrick-devedjian-le-depart-d-un-esprit-libre-20200329. 
  24. ^ https://www.francebleu.fr/infos/politique/mort-de-patrick-devedjian-le-monde-politique-francais-sous-le-choc-1585474441.