Patricio Aylwin

chilensk politiker
Patricio Aylwin
Patricio Aylwin (1990).jpg
Født26. november 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Viña del Mar[5]Rediger på Wikidata
Død19. april 2016[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (97 år)
Santiago[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Cementerio General de SantiagoRediger på Wikidata
Ektefelle Leonor OyarzúnRediger på Wikidata
Far Miguel Aylwin GajardoRediger på Wikidata
Søsken Arturo Aylwin, Andrés AylwinRediger på Wikidata
Barn Mariana Aylwin OyarzúnRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Chile, Internado Nacional Barros AranaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, universitetslærer, juristRediger på Wikidata
Parti Partido Demócrata Cristiano de ChileRediger på Wikidata
Nasjonalitet ChileRediger på Wikidata
Utmerkelser
13 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden, Nord-Sør-prisen, Fulbright Prize (1998), Fulbright-programmet, Bernardo O'Higgins-ordenen, Chiles fortjenstorden, Jamaicaordenen, ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, storkjede av Frihetsordenen[7], honorary doctor of the University of Santiago, Chile, storkors med kjede av Karl IIIs orden, æresdoktor ved Waseda-universitetetRediger på Wikidata
Signatur
Patricio Aylwins signatur

Patricio Aylwin Azócar (født 26. november 1918 i Viña del Mar i Chile, død 19. april 2016[8] i Santiago de Chile) var en chilensk jurist og politiker fra Det chilenske kristligdemokratiske partiet (Partido Demócrata Cristiano). Han var Chiles president fra 1990 til 1994, den første etter overgangen til demokrati.

Patricio Aylwin var Chiles president i årene 1990-1994.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Aylwin var den eldste av de fem barna til Laura Azócar og Miguel Aylwin. I 1943 ble han ferdig med sine studier (juss, politikk- og samfunnsvitenskap) ved Universidad de Chile og ble universitetsprofessor, både ved Universidad de Chile (UdC) og ved Pontificia Universidad Católica de Chile (PUC), begge i Santiago de Chile.

Han giftet seg med Leonor Oyarzún Ivanovic, og de fikk fem barn. Datteren Mariana Aylwin var chilensk undervisningsminister fra 2000 til 2003.

PolitikerRediger

Aylwin var aktiv partipolitiker fra 1945. Han tilhørte de venstreorienterte kristendemokratene som var sterkt influert av katolsk sosiallære.[trenger referanse] Mellom 1958 og 1989 var han flere ganger formann for Partido Demócrata Cristiano de Chile. I 1965 ble han valgt til senatet, og var leder av dette i 1971 og 1972 og dermed i den tid da Salvador Allende var Chiles president.

PresidentRediger

Aylwin ble Chiles president etter at militærjuntaen til general Pinochet gikk av i 1990. Han stilte da som motkandidat i det første frie valget etter militærdiktaturet. Aylwin fungerte som president fra 11. mars 1990 til 11. mars 1994.

Selv om Chile dermed var offisielt blitt et demokrati, hadde avviklingen av Pinochets styre kunnet skje fredelig bare fordi man ikke utfordret de militære og deres gamle oppslutning om diktatoren. Dermed var de militæres innflytelse såpass påtakelig at den hindret Aylwyns regjering fra å nå en rekke av sine politiske mål, som for eksempel en nyordning av grunnlovsdomstolen og reduksjon av Pinochets faktiske innflytelse. Aylwins regjering klarte likevel å få gjennomført direkte lokalvalg i juni 1992. Til tross for de vesentlige begrensninger konstitusjonen la på regjeringens handlingsrom, klarte den, i løpet av fire år, å endre maktforholdene i sin favør i staten, sivilsamfunnet og i det politiske samfunn.[9][trenger bedre kilde]

Aylwin-regjeringen gjorde mye for å redusere fattigdom og sosial ulikhet. En skattereform introdusert i 1990 økte skatteinntektene med rundt 15 % og gjorde det mulig å øke offentlige bevilgninger til sosiale programmer fra 9,9 % av BNP til 11,7 %. Ved slutten av hans presidentperioden ble det bevilget mer til sosiale programmer enn noen gang tidligere, inkludert programmer for offentlig helse, yrkesopplæring for unge og sosial boligbygging.[10][trenger bedre kilde]

Han ble etterfulgt av sin partifelle Eduardo Frei Ruiz-Tagle.

Aylwin engasjerte seg deretter internasjonalt i FN med fattigdomsbekjempelse og styrking av grunnleggende rettigheter, blant annet som leder for en allmennyttig organisasjon for demokrati og rettferdighet.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Patricio Aylwin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Patricio-Aylwin
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Patricio Aylwin, BNF-ID 12225785j
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Patricio Aylwin Azócar, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id aylwin-azocar-patricio
  4. ^ Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Patricio Aylwin, Munzinger IBA 00000018552
  5. ^ a b www.nytimes.com
  6. ^ Store norske leksikon, oppført som Patricio Aylwin Azócar, Store norske leksikon-ID Patricio_Aylwin_Azócar
  7. ^ www.ordens.presidencia.pt
  8. ^ «Patricio Aylwin, president who guided Chile to democracy, dies aged 97». The Guardian. 19. april 2016. Besøkt 19. april 2016. 
  9. ^ Linz, Juan J. & Stepan, Alfred. Problems of Democratic Transition and Consolidation. Johns Hopkins University Press, 1996.
  10. ^ Jorge I. Domínguez og Abraham F. Lowenthal: Constructing democratic governance: South America in the 1990s.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Augusto Pinochet 
Chiles president
Etterfølger:
 Eduardo Frei Ruiz-Tagle