Patricia Cornwell

amerikansk skribent
(Omdirigert fra «Patricia D. Cornwell»)

Patricia Cornwell (født 1956) er en amerikansk forfatter, mest kjent for sine bøker om rettsmedisineren Kay Scarpetta og drapsetterforskeren Pete Marino. Hun debuterte i 1983 med biografien om Billy Grahams kone, A Time for Remembering. Som kriminalforfatter debuterte Cornwell med Postmortem (Blodig bevis) i 1990, basert på drapene begått av Timothy Wilson Spencer, den første amerikanske drapsmann som ble dømt ut fra DNA-bevis.[10]

Patricia Cornwell
FødtPatricia Carroll Daniels
9. juni 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Miami[5][6][7]
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, journalist, kunstsamler Rediger på Wikidata
Utdannet vedDavidson College
King University
Charles D. Owen High School
EktefelleStaci Ann Gruber
NasjonalitetUSA
UtmerkelserEdgar Allan Poe Award for Best First Novel (1991) (for: Post mortem)[8]
CWA New Blood Dagger (1990) (for: Post mortem)
The Anthony Awards (1991) (for: Post mortem)[9]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Dagger-prisene (1993) (for: Cruel and Unusual)

Postmortem er den første boken som vant både Anthony-, Creasey-, Edgar- og Macavity-prisene i ett og samme år, samt den franske Prix du Roman d'Aventure - og var den første amerikanske boken som vant den britiske Golden Dagger.[11]

I tillegg til bøkene om Scarpetta og Marino og de om politikvinnene Judy Hammer og Virginia West og journalisten Andy Bazil, har hun skrevet en bok om Jack the Ripper (Portrett av en morder, Jack the Ripper – saken avsluttes) der hun hevder å ha funnet hans virkelige identitet. Cornwell er ikke den første som har mistenkt den tyskfødte maleren Walter Sickert.[12]

Bakgrunn rediger

Gjennom sin farmor nedstammer Cornwell fra Harriet Beecher Stowe.[13] Da Cornwell var fem år gammel, forlot hennes advokatfar Sam Daniels familien juledag etter å ha gjort sin sekretær gravid. Moren Marilyn ble deprimert etter skilsmissen og forsøkte til sist å få ekteparet Graham til å overta den ni år gamle datteren og de to sønnene, før hun selv ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Barna ble likevel ikke boende hos Grahams. Patricia Daniels vokste opp hos en kvinne som skremte og plaget henne, og hun utviklet alvorlig anoreksi.[14]

En tid var var hun innlagt på samme psykiatriske sykehuset som moren hadde vært innlagt på. Hun var en typisk «snill overflink pike» med gode karakterer, dyktig tennisspiller, og avla master-eksamen i 1979. Imidlertid hadde Ruth Graham oppmuntret henne til å skrive, og som student hadde hun bijobb ved lokalavisen Charlotte Observer, der hun avanserte til kriminalreporter etter hvert som hun ble kjent med spanere, fulgte politiets utrykninger, og til og med klatret opp på tak for å intervjue snikskyttere.[15]

23 år gammel giftet hun seg med sin 40 år gamle college-professor Charles Cornwell, 17 år eldre enn henne selv. I 1981 besluttet han seg for å bli pastor i menigheten sin, og paret flyttet til Richmond. Her skrev Patricia, som nå også het Cornwell, sin første bok, en biografi om Ruth Graham. Cornwell arbeidet som dataanalytiker ved rettsmedisinsk institutt i Richmond, noe som inspirerte henne til tre bøker som imidlertid alle ble refusert. Da hun ba en redaktør om råd, foreslo denne at Cornwell droppet den mannlige hovedpersonen og i stedet gjorde mer ut av den perifere Kay Scarpetta. Dette resulterte i Postmortem som vant en rekke priser og utmerkelser.[11]

I 1988 fikk mannen tilbud om å bli pastor i Texas. Dit ville ikke Patricia flytte, og paret skilte seg i 1989. Hun hadde da $ 18.000 i kredittkortgjeld. En forlagsredaktør anbefalte henne å gjøre mer ut av en bifigur i de refuserte bøkene, Kay Scarpetta,[16] basert på nestlederen for instituttet der Cornwell var ansatt, Marcella Fierro.[17]

Det ble en suksess. Cornwell fikk $ 6.000 i forskudd da hun skrev bok nr 2. Fire år senere var forskuddet $ 4,5 millioner, og da hun skiftet forlag i 1995, var forskuddet på $ tolv millioner. Før avtalen utløp, var dette doblet til $ 24 millioner, og dermed var Cornwell verdens best betalte kvinnelige forfatter.[18]

Privat har det tidvis gått mindre bra. I 1993 holdt Cornwell på å bli drept i en trafikkulykke etter å ha drukket en karaffel med Bloody Mary, og ble innlagt for å kureres for alkoholisme. Avisene hevdet at hun var bipolar, men Cornwell forklarte at hun lider av cyklotymi som medfører raske humørsvingninger, en tilstand såpass plagsom at den hos noen behandles med «lykkepiller». I 1996 kom Cornwell brått i medias søkelys, da en tidligere FBI-agent beskyldte henne for å ha forført hans kone, en gisselforhandler ved Quantico, til å bli lesbisk. Han tok sin kones prest som gissel og plasserte rørbomber rundt på gymnaset hvor konen underviste. Han ble idømt 23 års fengsel for blant annet drapsforsøk. Cornwell har lært å omgi seg med sikkerhetsvakter og forsøker å sikre seg ved å ha skytevåpen i hjemmet.[19]

Fra forfatterskapet rediger

Navnet Scarpetta betyr «liten sko» på italiensk og er lånt fra eksmannens hybelvertinne.[20]

Cornwells tredje bok om dr. Scarpetta er All that remains, der en drapsmann har åtte unge liv på samvittigheten uten at politiet har stort å gå etter.[21] Boken er basert på Colonial Parkway-mordene, der en seriemorder ble antatt å stå bak mordene på åtte personer i Virginia i årene 1986-89.[22] I virkeligheten er saken fremdeles uløst, slik det beskrives i true crime-dokumentaren Lovers' Lane Murders fra 2021;[23] men ettersom Cornwells bok fikk mange til å tro at drapsmannen var funnet,[24] skrev far-og-datter-forfatterparet Blaine Pardoe og Victoria Hester boken A special kind of evil, utgitt i 2017. De foretok en rekke intervjuer av involverte personer, og offentliggjør hittil ukjent informasjon fra etterforskningen i håp om at saken en gang virkelig kan bli løst.[25]

Saken var også opphav til en langvarig rettssak mot cyber-stalkeren Leslie Raymond Sachs. Et tiår tidligere hadde Sachs anklaget henne for plagiat av hans roman The Virginia Ghost Murders, utgitt på eget forlag. Cornwell vant saken,[26] og Sachs søkte asyl i Belgia der han påberopte seg å være politisk flyktning. Han satte opp en nettside der han anklaget Cornwell for mord, nynazisme, antisemittisme, konspirasjon og - i et dikt - for å ha drept katten hans. Cornwell gikk rettens vei igjen. Også denne gangen vant hun.[27]

Scarpetta er fortrengt av en ny skikkelse i de siste bøkene, Andy Brazil. I utkastet var han en kvinne som het Andie.[28]

Bibliografi rediger

Bøker om Scarpetta og Marino:

  • Post mortem (1990)
  • Blodig bevis (Body of evidence 1991)
  • Det som blir igjen (All That Remains 1992)
  • Grusom og urimelig (Cruel and unusual 1993)
  • De dødes farm (The Body Farm 1994)
  • Grav for en ukjent (From Potter's Field 1995)
  • Forbudt område (Cause of Death 1996)
  • Ukjent offer (Unnatural Expose 1997)
  • Brennende bevis (Point of Origin 1998)
  • Svart notat (Black Notice 1999)
  • Siste skanse (The Last Precinct 2000)
  • Spyflue (Blowfly 2003)
  • Spor (Trace 2004)
  • Predator (Predator 2006)
  • De dødes bok (Book of the dead 2007)
  • Scarpetta (2008)

Bøkene om Hammer, West og Bazil:

  • Vepsebolet (Hornet's Nest 1996)
  • Sydkorset (Southern Cross 1999)
  • Isle of Dogs (Isle of Dogs 2001)

At Risk/ Win Garano series

  • At Risk (2006)
  • The Front (2008)

Andre

  • Life's Little Fable (1999; barnebok)

Non-fiction

  • A Time for Remembering (1983; biografien om Ruth Bell Graham; gjenutgitt som Ruth: A Portrait)
  • Ruth, A Portrait: The Story of Ruth Bell Graham, Doubleday, 1997.
  • Scarpetta's Winter Table (1998)
  • Food to Die For: Secrets from Kay Scarpetta's Kitchen (2002)
  • Portrett av en morder (2002)

Omnibus

  • The First Scarpetta Collection. Postmortem and Body of Evidence (1995)
  • A Scarpetta Omnibus: Postmortem, Body of Evidence, All that Remains (2000)
  • A Second Scarpetta Omnibus: Cruel and Unusual, The Body Farm, From Potter's Field (2000)
  • A Third Scarpetta Omnibus: Cause of Death, Unnatural Exposure & Point of Origin (2002)
  • The Scarpetta Collection Volume 1: Postmortem and Body of Evidence (2003)
  • The Scarpetta Collection Volume 2: All that Remains and Cruel and Unusual (2003)

Priser og utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Patricia-Cornwell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023161, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 4368[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cornwell-patricia, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.ft.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ famousdude.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ edgarawards.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.bouchercon.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ https://www.arlingtonmagazine.com/the-arlington-serial-killer-who-changed-history/
  11. ^ a b [1] Glen L. Feole, Don Lasseter: The Complete Patricia Cornwell Companion
  12. ^ https://whitechapeljack.com/walter-sickert-painter-of-death/
  13. ^ [2] Roxanne J. Coady, Joy Johannessen: The Book That Changed My Life
  14. ^ https://www.theguardian.com/books/2015/nov/01/patricia-cornwell-i-grew-up-with-fear
  15. ^ Nils Nordberg: Mørkets gjerninger (s. 197), Bokvennen 2016, ISBN 978-82-7488-431-1
  16. ^ Nils Nordberg: Mørkets gjerninger (s. 197)
  17. ^ Intervju med Marcella Fierro
  18. ^ Nils Nordberg: Mørkets gjerninger (s. 198)
  19. ^ Nils Nordberg: Mørkets gjerninger (s. 198)
  20. ^ Nils Nordberg: Mørkets gjerninger (s. 199)
  21. ^ «Summary on the Patricia Cornwell site». Arkivert fra originalen 10. september 2021. Besøkt 10. september 2021. 
  22. ^ [3][død lenke] Drapene langs Colonial Parkway. Kopiér url og legg direkte inn, da kommer artikkelen opp.
  23. ^ Drapene kan fremdeles løses, Fox News
  24. ^ Mike Holtzclaw: Father-daughter authors hope their new book will help solve the murders, Daily Press
  25. ^ Pardoe og Hester: A special kind of evil
  26. ^ Domfellelsen av Sachs
  27. ^ James Kidd: «I created a monster» The Guardian 7. desember 2008
  28. ^ Nils Nordberg: Mørkets gjerninger (s. 200)

Eksterne lenker rediger