Panteordning for flasker

Panteordning for flasker er en ordning der kunder betaler et depositum hver gang de kjøper brus, øl og lignende varer, og får denne refundert når emballasjen returneres til butikken. Selve pantebeløpet skal spesifiseres på et pantemerke som er synlig på emballasjen.

De europeiske landene med panteordning (2016).
 
Et norsk pante­merke på drikke­vare­emballasje med volum mindre enn eller lik 0,5 liter.

I Norge har man panteordning for plast- og aluminiumemballasje som vanligvis inneholder kullsyreholdig leskedrikk, ulike alkoholprodukter, vann eller saft. Panteordning for glassflasker opphørte 31. august 2018.[1] I Norge er beløpene på flaskepanten 2 kroner for emballasje som inneholder opp til 0,5 liter og 3 kroner for emballasje med innhold over 0,5 liter.[2][3]. Panten på kasser er på 16 kroner. I Sverige er de vanligste pantebeløpene 1 og 2 kroner,[4] og i Danmark er beløpene på mellom 1 og 3 kroner.[5]

Formålene med panteordningen er å stimulere forbrukere til å tilbakelevere emballasje slik at den kan gjenbrukes i sin opprinnelige form eller gjenvinnes for å spare miljøet for forsøpling.[6] Miljødirektoratet godkjenner at også pantemerkede flasker og bokser som går til energigjenvinning telles som en del av returprosentene. Andelen som går til energigjenvinning utgjør cirka 4 prosent av den totale returprosenten for bokser og cirka 8 prosent for gjenvinningsflasker. I Norge var returandelen i 2018 på 95,1 prosent for gjenvinnbare flasker, og på 98,9 prosent for gjenvinnbare aluminiumsbokser.[7]

Historie

rediger

Panteordning for flasker har lang tradisjon i Norge. Infinitum mener at ordningen startet i ca. 1902 og da som en ordning for bryggerienes ølflasker. Panten den gang var ca. 6 øre pr. flaske (tilsvarer ca. kr 4,42 etter kroneverdien pr. mars 2019). Senere ble ordningen utvidet til også å gjelde flasker med mineralvann. A/S Vinmonopolet etablerte en egen panteordning for selskapets egne vin-, hetvin- og brennevinsflasker (merket med en V og en O i bunnen). Disse flaskene ble brukt til Vinmonopolets egentappede produkter. For slottstappet vin og importerte merkevarer har det ikke vært panteordninger i Norge. Vinmonopolets panteordning ble avsluttet 1. januar 2001. I 2018 bestemte Vinmonopolet at alle nye PET-flasker som kan legges inn i en panteautomat, skal ha pantemerke.[8]

Lenge var panteordningen dominert av gjenbruk. Det gjaldt glassflaskene, men også plastflaskene (PET) ble dimensjonert for gjenbruk da de ble introdusert i panteordningen i 1990. Bare aluminiumsboksene, som kom inn i ordningen noen år senere, ble gjenvunnet.[9] I 1990 ble 20 mill bokser omsatt, og man regnet med en økning opp mot 500 mill pr år i 1998. For å unngå økt belastning på natur og renovasjonssystem regnet man med at det var nødvendig med en returandel på opp mot 96 %.[10]

Den 3. mai 1999 startet Infinitum (tidligere Norsk Resirk A/S) pantesystemet for gjenvinningsemballsje. Ordningen omfattet i starten kun bokser i aluminium og stål, men ett år senere ble systemet også åpnet for flasker av gjenvinnbar plast (PET). Infinitum eies av organisasjoner innen industri og handel. I 2018 ble det returnert 568 millioner bokser og 564 millioner flasker med pantemerke.[7][11]

Virkemåte

rediger
Video som viser bruk av norsk panteautomat.

Pantesystemet er et samarbeid mellom de som produserer eller importerer drikkevarer og de som selger dem. Flaskene og boksene distribueres fra produsenter og grossister til utsalgsstedene, og panten blir fakturert i hvert ledd, også ut til forbrukeren. Boksene og flaskene kan kjøpes og leveres tilbake på over 11 000 panteautomater og utsalgssteder over hele landet. Alle som selger drikkevarer med panteordning er forpliktet i forskrift til å ta imot retur og betale ut pant. Når panteemballasjen blir levert tilbake til utsalgsstedet, blir glassflasker, plastflasker og bokser sortert hver for seg og samlet inn av grossister og produsenter. Deretter blir de levert til Infinitums anlegg på Heia i Fet kommune, i Trondheim eller i Bjerkvik utenfor Narvik. Anlegget på Heia er mottaker av tomme bokser og plastflasker som er pantet i Sør-Norge, anlegget i Trondheim håndterer innsamlet emballasje fra Midt-Norge, mens anlegget i Bjerkvik er mottak for området nord for Saltfjellet. Ved disse anleggene blir boksene og flaskene sortert, tellet og presset i bunter for salg til materialgjenvinner.

Det er følgende forutsetninger for å få tilbakebetalt pant:

  • Emballasjen skal ha pantemerke.
  • Emballasjen skal ha leselig strekkode.
  • Emballasjen skal være så rund at den kan rotere i panteautomaten.

Danmark

rediger
 
Pantmerke på en Faxe Kondi-boks.

Flaskepanten ble innført i 1942 og omfattet da kun glassflasker. Senere ble panten utvidet til også å omfatte plastflasker, og i september 2002 ble bokser også en del av ordningen. Siden 2000 er den danske flaskepantordningen blitt ivaretatt av Dansk Retursystem, som ved pantbekjentgjørelsen av 2002 fikk enerett på pantinnsamling i Danmark inntil 2008. Denne eneretten er senere blitt forlenget. I Danmark skilles det overordnet mellom to typer pantflasker: returflasker og engangsemballasje. Returflasker blir sendt tilbake til produsenten, hvor de blir vasket og gjenoppfylt, mens engangsemballasje typisk blir smeltet om til ny emballasje. Eksempler på returflasker er alminnelige 330 ml ølflasker og ½ liters brusflasker. Eksempler på engangsemballasje er øl- og brusbokser samt 2 liters brusflasker.

I Danmark finnes det tre forskjellige panttyper:

  • Pant A – 1 kr i pant
  • Pant B – 1,5 kr i pant
  • Pant C – 3 kr i pant

Pant på øl- og bruskasser blir ikke ivaretatt av Dansk Retursystem og blir i stedet avregnet direkte mellom salgsstedene og tapperiene. Fra den 15. januar 2008 sluttet en del butikker med å utbetale pant for 1½-liters returflasker fra bryggeriene Harboe Bryggeri A/S, A/S Bryggeriet Vestfyen, Landkær A/S, Mineralvandsfabrikken Frem og Saltum & Neptun Bryggerier A/S, da disse bryggerienes 1½-litersflasker er gått ut

Estland

rediger
 
Pantemerke på en 0,75 L Vitamineral Water-flaske fra Estland

I Estland finnes det fem ulike pantekategorier. Pantemerkene er inndelt etter volum, materiale eller gjenbrukbarhet.

  • A - 0,1€ - Engangs plastemballasje opp til og med 0,5L
  • B - 0,1€ - Engangs plastemballasje over 0,5L
  • C - 0,1€ - Engangs metallemballasje
  • D - 0,1€ - Engangs glassemballasje
  • E - 0,1€ - Gjenbrukbar glassemballasje

Eesti Pandipakend er et samarbeid mellom flere produsenter av forbrukeremballasje som administrerer ordningen.

Tyskland

rediger
 
Pantemerket på en tysk én liters flaske Vittel flaskevann

I Tyskland innførte selskapet Coca-Cola flaskepant i 1929. Siden 2019 har det vært påbudt at merking på varer eller salgsstativer presiserer om de kan gjenvinnes.[12]

Flaskepant beløper seg fra 0,02 til 0,60 .

Panteautomater

rediger
 
Panteautomat fra Repant.
 
En pantelapp er en kvittering på innlevert pant, som benyttes til å få beløpet refundert i kassen.

De fleste større utsalgssteder har installert panteautomater. Emballasjen blir registrert på grunnlag av strekkode eller fasong, og automaten gir en kvittering på innlevert pant. Emballasje som ikke har lesbar strekkode blir avvist eller registrert med kr 0,- i pant. Moderne automater presser også engangsemballasje for å spare fraktomkostninger. Norske Tomra, RVM Systems (tidligere Repant AS) og tyske Wincor Nixdorf er de største produsentene av panteautomater.

Historiske pantepriser

rediger
 År   ≤ 0,5 l   > 0,5 l 
1972 kr 0,30 kr 0,60
1974 kr 0,50 kr 1,00
1980 kr 0,75 kr 1,50
1984 kr 0,80 kr 1,60
1986 kr 1,00 kr 2,00
1993 kr 2,50
2018 kr 2,00 kr 3,00

Referanser

rediger
  1. ^ Christina Honningsvåg (23. april 2018). «Pant glassflaskene nå!». Din Side. Besøkt 20. oktober 2019. 
  2. ^ Infinitums Pantepedia, Pant Arkivert 8. januar 2017 hos Wayback Machine.. Besøkt 9. april 2018.
  3. ^ «Disse er nå dobbelt så mye verdt». NRK.no. 15. november 2018. Besøkt 22. mai 2019. 
  4. ^ pantamera.nu, Panter & ersättning. Besøkt 1. desember 2014. (sv)
  5. ^ Dansk retursystem, Pantsatser Arkivert 4. desember 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt 1. desember 2014. (da)
  6. ^ Høgskolen i Telemark, Panteordningen for engangsemballasje Arkivert 6. desember 2014 hos Wayback Machine.. Avdeling for teknologiske fag, høsten 2009. Besøkt 1. desember 2014.
  7. ^ a b «Nøkkeltall og årsrapport». Infinitum. Besøkt 22. mai 2019. 
  8. ^ «Polet innfører pant på plastflasker». Plastforum. 15. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019. 
  9. ^ Bekkevold, Sigrun (1990). Emballasje til drikkevarer. xx#: Statens forurensningstilsyn. ISBN 8290031459. 
  10. ^ Bjørnstad, Sigrid Louise (1992). Evaluering av gjenvinnningsprosjekter. xx#: Statens forurensningstilsyn. ISBN 8276550630. 
  11. ^ «Her er nordmenn i verdenstoppen». DinSide.no. 6. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019. 
  12. ^ «Neues Verpackungsgesetz sorgt für bessere Verpackungen und mehr Recycling.»[død lenke] Pressemelding fra Miljøverndepartementet av 2. januar 2019.

Eksterne lenker

rediger