Palermos katakomber

Palermos katakomber
Land	Italia
Grunnlagt	1599
Postnummer	90129
Areal	200 kvadratmeter
Nettside	www.scienzainrete.it/contenuto/articolo/i-segreti-della-mummia-bambina
	; Palermos katakomber; 38°06′42″N 13°20′21″Ø
	Palermos katakomber på Commons

Palermos katakomber er gravkatakomber i Palermo på Sicilia, som er tilknyttet de lokale kapusinermunkene, en katolsk orden som er en gren av den fransiskanske ordensfamilie. Den er kjent for sine mange mumifiserte døde som er oppstilt eller på annet vis synlige i sine klær. Krypten oppbevarer 8000 lik, hvorav 1252 mumier.

Historie

Mot slutten av 1500-talet økte antallet munker i ordenen kraftig og dermed også behovet av gravplasser for de døde. Derfor gravde man ut en krypt i tilslutning til kirkegården for å kunne forvare kroppene. Den første som ble begravd der var broder Silvestro fra Gubbio, som døde i 1599 og ble balsamert. Først var katakombene ment utelukkende for munker, men snart ville også andre å sikre seg muligheten til å bli begravde der, da dette ble ansett koblet med en viss status.

Således ble katakombene delt i seksjoner. Foruten for munker ble det laget avdelinger for prester, professorer (denne avdeling befolkes imidlertid av menn fra en rekke yrkeskategorier), menn, kvinner, barn og jomfruer. Frem til slutten av 1600-tallet var de tomme nisjene dekket av bibelsitater. Fortsatt er det mange steiner med inskripsjoner på gulvet.

Kroppenes bevaringstilstand varierer. Visse er velbevarte takket være god balsamering, andre er ikke meget mer enn skjeletter. Visse har hud bevart, men den er begynt å løsne, og resultatet ser ut som hentet fra en skrekkfilm. Mange har sine egne klær, andre er innkledde i sekkestrie. Den vanligste metoden å bevare kroppene var å tørke dem ved å plassere dem i celler i åtte måneder, for så å skylle dem i eddik. Andre ble dyppet i arsenikk og kalk.

Den siste munken ble begravd i katakombene i 1871 og deretter ble det bare begravet mennesker sporadisk. Rundt åtte tusen kropper ble samlet her, hengende i nisjer på vegger og liggende i kister med åpnr sidir så kroppene vises. Slektninger betalte for gravstedets pleie. Katakombene stengte offisielt i 1880, men senere er de blitt et museum. Deler av kvinneseksjonen ble ødelagt av bombing i 1943 og en brann i 1966. Klosteret ble gjenoppbygd og den nye entréen er fra 1944. På kirkegården som ligger inntil katakombene er blant annet Giuseppe Tomasi di Lampedusa begravd.

Mer kjente døde i krypten

Blant de bisatte er det noen mer kjente personligheter; forfatteren Alessio Narbone og Don Vincenzo Agati (død 3. april 1731 i Palermo), likeså Ayala som var sønn av en tunisisk konge, som senere var gått over til katolisismen og tatt navnet Filippo d'Austria (død 20. september 1622). Dessuten kan nevnes billedhuggerne Filippo Pennino og Lorenzo Marabitti og medikuss Salvatore Manzella.

I den såkalte prestekorridoren er Mons. Franco D'Agostino, en biskop av bysantinsk ritus, i biskoppelig ornat.

Den lille jenten, Rosalia Lombardo, som døde ved nesten to års alder av spanskesyken den 6. desember 1920 er særlig godt bevart. Det er i et eget hellige Rosalias kapell. Hun var en av de siste som fikk katakombene som sitt siste hvilested. Helt hvordan hun ble balsamert visste man lenge ikke - Dr. Alfredo Solafia, den lokale doktor som utførte arbeidet tok med seg hemmeligheten i graven - mer spesifikt enn at det var genom injeksjon av kjemikalier. I 2009 ble mystieriet om innbalsameringen løst. Man fant et notat fra dr. Salafia der han nevnte den mikstur han hadde brukt, bestående av blant annet glyserin, formalin og sinksulfat.^[2]^[3]

Galleri

Den nye korridor
Munkenes korridor
Kvinnenes korridor
Prestenes korridor
Professorenes korridor
Barnekapellet

Referanser

^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2011 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 28. november 2013.
^ Angelika Franz: Einbalsamierung: Forscher lösen Rätsel der makellosen Mumie. Auf: spiegel.de (spiegel-online → Wissenschaft) vom 11. mai 2009.
^ Dario Piombino-Mascali, Arthur C. Aufderheide, Melissa Johnson-Williams, Albert R. Zink (2009). «The Salafia method rediscovered». Virchows Archiv. Bd. 454 (3): 355–357. PMID 19205728. doi:10.1007/s00428-009-0738-6.

Litteratur

Dario Piombino-Mascali, Il maestro del sonno eterno, presentazione di Arthur C. Aufderheide, prefazione di Albert R. Zink, Edizioni La Zisa, Palermo, 2009.
Dario Piombino-Mascali, The lovely bones: Capuchin Catacombs of Palermo. In: Conrado Rodriguez-Maffiotte Martin (a cura di), Athanatos. Inmortal. Muerte e inmortalidad en poblaciones del pasado. Tenerife: Cabildo de Tenerife, 2017, pp. 127–131.
Alessia Franco, Le catacombe del mistero, Navarra Editore, 2013 (libro per ragazzi con prefazione di Dario Piombino-Mascali)
Nino Giordano, I Guardiani della Luce, Renbooks, 2014 (saga di romanzi urban fantasy per ragazzi)

Eksterne lenker

(en) Capuchin catacombs (Palermo) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Capuchin Catacombs of Palermo
King Capuchins' Catacombs of Palermo
Catacombs of the Capuchins, Palermo
Fotogalleri Arkivert 1. desember 2018 hos Wayback Machine.
De Mummies i Palermo

Autoritetsdata

[wikidata-97824cbbefd9b4953fd75de319a20df579dbc3c7-v2-1] ttps://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2011 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 28. november 2013.

[2] Angelika Franz: Einbalsamierung: Forscher lösen Rätsel der makellosen Mumie. Auf: spiegel.de (spiegel-online → Wissenschaft) vom 11. mai 2009.

[3] Dario Piombino-Mascali, Arthur C. Aufderheide, Melissa Johnson-Williams, Albert R. Zink (2009). «The Salafia method rediscovered». Virchows Archiv. Bd. 454 (3): 355–357. PMID 19205728. doi:10.1007/s00428-009-0738-6.

[1]

[2]

[3]