Pagan-dynastiet (burmesisk: ပုဂံခေတ်; IPA: bəɡàɴ kʰɪʔ) eller Paganriket (også stavet Bagan), også kjent som Det første burmesiske imperiet i sin storhetstid, var det første kongedømmet som forente regionene som i dag utgjør det moderne landet Burma (i dag Republikken Unionen Myanmar), og eksisterte fra 849 til 1287 (mens Pagan-kongefamiliens historie kan spores tilbake til det andre århundre). Pagan styrte over Irrawaddy-regionen i 250 år, og la slik grunnlaget for spredningen av burmesisk språk og kultur, førte til at etniske burmesere (bamarer) befolket Øvre Burma og til at theravadabuddhismen vokste på det sørøstasiatiske fastlandet. Kongedømmet kollapset etter en Yuán-mongolsk invasjon i 1287, og ble etterfulgt av en 250 år lang periode hvor landet var oppløst, som varte fram til midten av det sekstende århundre, da Taungoo-dynastiet gjenforente Burma.

Pagan-dynastiet
ပုဂံခေတ်

Kart over Pagan-dynastiet

Grunnlagt23. desember 849 (Julian)
Opphørt17. desember 1297 (Julian)
HovedstadPagan
StyreformMonarki
StatsoverhodeKonge
Offisielle språkBurmesisk, mon, pyu, andre.
StatskirkeTheravadabuddhisme, mahayanabuddhisme, tantriske og brahmiske religioner, animisme.
Eksisterte8491287

Historie

rediger
 
Templer i Pagan, 2006.

Kongedømmet hadde sitt opphav i en liten befestet bosetning kalt Pagan, som burmeserne grunnla i 849, etter at de nylig hadde kommet til sentralsletteområdet rundt Irrawaddy fra Kongedømmet Nanzhao i dagens Yunnan. I løpet av de neste to hundre årene utvidet kongedømmet seg til de nærliggende områdene, og i 1057 erobret kong Anawratha Thaton-kongedømmet i Nedre Burma. Fram til slutten av det tolvte århundre hadde Anawrathas etterfølgere utvidet rikets innflytelse lengre sørover til den øvre delen av Malayahalvøya, og i alle fall til Salween i øst, den nåværende grensa mot Kina i nord og i vest til det nordlige Arakan og chinenes hauhområder. De burmesiske krøniker hevder at Pagan også hadde suzerenitet over hele Chao Phrayaelvedalen og over det nedre Malaya ned til Malakkastredet. På midten av 1100-tallet var det meste av det sørøstasiatiske fastlandet kontrollert enten av Pagankongeriket eller av Khmerriket.

Det burmesiske språket og kulturen ble gradvis dominerende i hele Irrawaddy-dalen, og overtok der etter pyu-, mon og palikulturene fram til slutten av det tolvte århundre. Theravadabuddhisme ble spredt helt ned på landsbynivå, selv om tantriske og brahmiske religioner, mahayanabuddhisme og animisme også ble praktisert på alle samfunnsnivå. Pagankongene bygde over 10 000 buddhistiske templer i hovedstadsområdet rundt Pagan, hvorav omtrent 3000 har overlevd fram til i dag. De velstående donerte også skattefrie land til religiøse autoriteter.

Fra det trettende århundre gikk riket inn i en nedgangstid siden den stadig økende skattefrie religiøse rikdommen – i 1280-åra hadde to tredjedeler av Øvre Burmas dyrkbare jord blitt overdratt til religiøse autoriteter – påvirket kongens evne til å sikre lojaliteten til rikets soldater. Dette førte til om omfattende sirkel av indre stridigheter og ytre press fra monene, mongolene og shanene.

Fra begynnelsen av det trettende århundre hadde shanene begynt å omringe Paganriket fra nord og øst. Mongolene, som tidligere hadde erobret Yunnan, burmesernes tidligere hjemland, startet sine invasjoner av Burma i 1277, og i 1287 inntok de hovedstaden, som førte til slutten på Pagans 250 år lange styre over Irrawaddy-dalen og områdene rundt denne. Kongedømmet ble delt inn i en rekke mindre riket, og det kom til å ta ennå 250 år før riket igjen ble gjenforent, da av Taungoo-dynastiet.

Konger

rediger
 
Buddhastatue i Anandatempelet (ca. 1090) i Pagan, 2004.
 
Gawdawpalintempelet (begynnelsen av 1200-tallet) i Pagan, 2006.
 
Shwezigonpagoden fra 1102, Pagan, 2006.
 
Thatbinnyutempelet fra 1100-tallet, 2006. Dette er med sine 61 m Pagans høyeste tempel.
 
Buddha i Htilominlotempelet fra 1218, Pagan, 2006.
 
Inskripsjon fra Myazeditempelet (ca. 1113) i Pagan. Denne såkalte Yazakumar-inskripsjonen eller Gubyaukgyi-inskripsjonen er skrevet på fire språk: burmesisk, pyu, mon (siden her vist) og pali. Steinen er den eldste inskripsjon på burmesisk, og gjorde at man kunne lese det skrevne pyuspråket.
Navn Periode Slektsforhold Notater
Thamudarit 107-152 AD Grunnla Pagan, den første paganbystaten, som besto av nitten løst sammenbundne landsbyer i Yon-Lutt-Kyon-området.
Yathekyaung 152-167 Pyusawhtis lærer
Pyusawhti 167-242 Thamudarits svigersønn Omdøpte byen til "Ar-Yee-Ma-Da-Na."
Htiminyin 242-299 Sønn
Yinminpaik 299-324 Sønn
Paikthinli 324-344 Sønn
Thinlikyang 344-387 Sønn Grunnleggeren av den andre paganbystaten, omdøpt som "Thiripyatsaya."
Kyaungdurit 387-412 Sønn
Thihtan 412-439 Sønn
Thuyai 439-494 Ikke beslektet Tre ikkekonglige troneranere (Rakhaman, Mookhaman og Thuyai) overtok tronen. Mookhaman ble konge i tre måneder, men så vant Thuyai maktkampen.
Tharamunhpya 494-516 Thihtans sønn
Thaiktaing 516-523 Sønn Grunnleggeren av den tredje paganbystaten og omdøpt som "Tanpawadi."
Thilikyaungnge 523-532 Sønn
Thinlipaik 532-547 Bror
Hkanlaung 547-557 Bror
Hkanlat 557-569 Bror
Htuntaik 569-582 Sønn
Htunpyit 582-598 Sønn
Htunchit 598-613 Sønn
Popa Sawrahan 613-640 Troneraner; prest
Shwe Onthi 640-652 Svigersønn
Peitthon 652-660 Bror
Peittaung 660-710 Sønn
Ngahkwe 710-716 Bror
Myinkywe 716-726 Svigersønn Ikke kongelig, tilranet seg tronen, slaveetterkommer.
Theinkha 726-734 Kongelig, valgt av hoffet.
Theinsun 734-744 Sønn
Shwelaung 744-753 Sønn
Htuntwin 753-762 Sønn
Shwemauk 762-785 Sønn
Tun Lat 785-802 Bror
Sawkhinhnit 802-829 Sønn
Hkelu 829-846 Sønn
Pyinbya 846-878 Sønn Flyttet hovedstaden fra Tampawadi (i dag Pwsaw) til Pagans nåværende beliggenhet i sitt tredje år som konge. Den tredje paganbyen.
Tannet 878-906 Sønn
Sale Ngahkwe 906-915 Kongelig troneraner
Theinhko 915-931 Sønn
Nyaung-u Sawrahan (Taungthugyi) 931-964 Troneraner
Kunhsaw Kyaunghpyu 964-986 Tannets sønn Giftet seg med alle de tre dronningene til Nyaung-u Sawrahan.
Kyiso 986-992 Nyaung-u Sawrahans sønn
Sokkate 992-1044 Bror
Anawrahta 1044–1077 Kunhsaw Kyaunghpyus sønn Paganrikets grunnlegger
Sawlu 1077–1084 Sønn
Kyanzittha 1084–1113 Valgt
Alaungsithu 1113–1160 Barnebarn
Narathu 1160–1165 Sønn
Naratheinkha 1165–1174 Sønn
Narapatisithu 1174–1211 Bror
Htilominlo (Nanntaungmyarmin) 1211–1230 Sønn
Nayatheinkha-Usana (Minyin) 1231-1235 Sønn
Kyaswa 1234–1250 Bror
Uzana 1250–1256 Sønn
Minyin 1256 Sønn Styrte i kun to måneder.
Narathihapate 1256–1287 Bror Pagans siste uavhengige konge.
Kyawswa 1287–1298 Narathihapates sønn Mongolenes vasall
Sawhnit 1298–1325 Sønn Pagans visekonge under Myinsaing.
Sawmonhnit (Uzana II) 1325–1369 Sønn Pagans visekonge.

Eksterne lenker

rediger