Chao Phraya

Chao Phraya (แม่น้ำเจ้าพระยา, Mae Nam Chao Phraya) er en større elv i Thailand, som renner gjennom det sentrale lavlandet og munner ut i Bangkokbukten, den nordligste delen av Siambukten. På gamle kart kalles elven gjerne Menam eller Mae Nam, som betyr «elv». Navnet Chao Phraya er også en thailandsk adelstittel. Man kan eventuelt betegne elven som «Kongeelven».

Kart over vassdraget.

Chao Phraya danner vestre og sørlige vollgrav rundt byen Ayuttayah.

Elva ved Bangkok.

Chao Phraya nær uløpet i havet ved Samut Prakan.

Total lengde fra øverst i tilførselselva Ping til utløpet i Siambukten er 1020 km. Den begynner der tilførselselvene Ping og Nan møtes i byen Nakhon Sawan i Nakhon Sawan-provinsen. Nan og dens største sideelv Yom løper nesten parallelt fra Phitsanulok til Chumsaeng i den nordlige delen av Nakhon Sawan-provinsen. Den største sideelven til Ping er elven Wang. I alt dekker Chao Phrayas elvesystem et nedslagsfelt på 160 000 km².

Selve Chao Phraya løper fra nord til sør 370 km fra Nakhon Sawan til Bangkok og sitt elveutløp i Siambukten. Imidlertid deler den seg i provinsen Chainat slik at en sidearm, kalt Tha Chin-elven, renner parallelt med hovedelven og munner ut i havet omkring 35 km vest for Bangkok ved Samut Sakhon. I dette området er det gravd et stort antall kanaler (kalt khlong) som betjener de omfattende rismarkene.

De største byene langs elven er Bangkok, Uthai Thani, Chainat, Singburi, Ang Thong og Ayutthaya. Vassdraget gir drenering og irrigasjon til store deler av jordbruksproduksjonen i Thailand, med en meget betydelig dyrking av ris i elveløpene. Særlig midtre løp fra Bangkok og nordover til Nakhon Sawan har meget stor irrigasjon og jordbruksproduksjon. Vassdraget har vært hovedområde for over 1000 år med bysivilisasjoner, medregnet Dvaravati-kulturen fram til ca. 700-tallet, deretter hinduriker fram til 1000-tallet, avløst av khmer-kulturen fram til 1300-tallet. Deretter fulgte det thai-dominerte Ayutthayariket fra midt på 1300-tallet, og endelig dagens kongedømme fra 1770-tallet i Thonburi og deretter Bangkok.

Sideelver

Chao Phraya har en rekke tilførsels- og sideelver som bidrar til det meget store nedbørsområdet. De viktigste elveløpene i vassdraget er, regner ovenfra og sørover:

• Ping – øvre elveløp, regulert, på 648 km og nedslagsfelt på 44 688 km²
  • Wang – sideelv til Ping, 335 km og 10 792 km²
• Nan – østre elveløp, regulert, på 740 km og 57 947 km²
  • Yom – sideelv til Nan, 700 km og 23 616 km²
  • Sakae Krang – vestlig sideelv til Chao Phraya, 225 km og 5 191 km²
• Chao Phraya – dannes av Ping og Nan, 372 km og 20 126 km²
  • Pa Sak – østlig sideelv til Chao Phraya, 513 km og 16 291 km²
    • Lopburi – vestlig sideelv til Pa Sak, 95 km
• The Chin – vestlig forgrening fra Ping, 365 km og 13 681 km²

Reguleringen av elvene omfatter, regnet fra nord:

• Ping-elva: Mae Ngat-demningen, Bhumipol-demningen.
• Wang-elva: Kiu Lom-demningen
• Nan-elva: Sirikit-demningen

Reguleringen utnyttes til irrigasjon, flomkontroll og vannkraft.

Eksterne lenker

• (en) Chao Phraya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• UNESCO World Water Assessment Program on the Chao Phraya