Wikipedia

PISA-studien 2009

PISA-studien 2009 (også bare kalt PISA 2009[1] eller PISA-undersøkelsen 2009;[2] norsk rapport: På rett spor[3]) er en komparativ studie av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk, og naturfag i flere land laget av Programme for International Student Assessment (PISA) i samarbeid med OECD utgitt 7. desember 2010.[2] Samme undersøkelse er utgitt tidligere i 2000, 2003 og 2006.[4] Studien legger hovedvekt på ett av de tre fagfeltene, der årets undersøkelse hadde leseferdighet som såkalt fokusfag.[5][4]

Deltakerland

rediger

I undersøkelsen deltok rundt 400 000 elever i 65 land, derav 33 OECD-land. Det kan være feilaktig å vise til ulike land, da noen av områdene PISA har avgrenset er økonomiske soner og ikke egne stater. Eksempler er Hongkong, Shanghai og Macao i Kina.

Poengberegning

rediger

Metode

rediger

Elevene blir utvalgt ved loddtrekning som skjer i regi av OECD. Normalt trekkes om lag 200 norske skoler, og ved hver skole trekkes det deretter 30 elever (eller alle elevene ved skolen hvis skolen har færre enn 30 elever i det aktuelle årskullet). Undersøkelsen forsøker å skaffe et representativt utvalg av elever innen hvert land. Elevene og andre som blir valgt gjennomfører følgende punkter:[6]

  • Alle tre fagområder blir testet gjennom en papirbasert prøve til alle elever som varer i to timer.
  • 1/3 av elevene gjennomfører også en elektronisk prøve i fokusfaget, som denne gangen var lesing.
  • Et spørreskjema uten streng tidsbegrensning om "familiebakgrunn, holdninger, læringsstrategier [og] læringsmiljø på skolen"[6]
  • Skolens ledelse besvarer også et lignende spørreskjema.

Resultat

rediger

Generelt

rediger
Leseferdighet Matematikk Naturfag Gjennomsnitt
OECDs gjennomsnitt 493 496 501 497

I Norge

rediger

Den norske rapporten utgitt av Universitetsforlaget ble kalt «På rett spor».[3] Regjeringen beskriver undersøkelsens resultat for Norges del som en "klar framgang for norsk skole".[1] Nivået økte i alle tre fagområder fra 2006, men ligger imidlertid på et nivå Norge lå på i 2000.[7]

Tabelloversikt

rediger

Nedenfor er en tabelloversikt med poeng innen de tre fagfeltene samt endring siden undersøkelsen i 2006. Gjennomsnittet er også lagt til, men dette spesifikt er ikke tall hentet fra PISA-undersøkelsen selv. Tabellen er sorterbar.

Statistisk "betydelig" høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
Ikke statistisk betydelig forskjellige fra gjennomsnittet i OECD-landene.
Statistisk "betydelig" lavere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
E Endring +/- sammenlignet med undersøkelsen i 2006 innen det gitte fagområdet.
Land Lesing[8] E[9] Matematikk[8] E[10] Naturfag[8] E[11] Gjennomsnitt
  Shanghai 556 – 600 – 575 – 577
  Sør-Korea 539 −17 546 +1 538 +16 541
  Finland 536 −11 541 −7 554 −9 544
  Hongkong 533 −3 555 +8 549 +7 546
  Singapore 526 – 562 – 542 – 543
  Canada 524 −3 527 0 529 −5 527
  New Zealand 521 0 519 −3 532 +2 524
  Japan 520 +22 529 +6 539 +8 529
  Australia 515 +2 514 −6 527 0 519
  Nederland 508 +1 526 −5 522 −3 519
  Belgia 506 +5 515 −5 507 −3 509
  Norge 503 +19 498 +8 500 +13 500
  Estland 501 0 512 −3 528 −3 514
  Sveits 501 +2 534 +4 517 +5 517
  Polen 500 −8 495 0 508 +10 501
  Island 500 +16 507 +1 496 +5 501
  USA 500 – 487 +13 502 +13 496
  Liechtenstein 499 −11 536 +11 520 −2 518
  Sverige 497 −10 494 −8 495 −8 495
  Tyskland 497 +2 513 +9 520 +4 510
  Irland 496 −21 487 −14 508 0 497
  Frankrike 496 +8 497 +1 498 +3 497
  Taipei 495 −1 543 −6 520 −12 519
  Danmark 495 +1 503 −10 499 +3 499
  Storbritannia 494 −1 492 −3 514 −1 502
  Ungarn 494 +12 490 −1 503 −1 496
Gjennomsnittet for OECD 493 – 496 – 501 – 497
  Portugal 489 +17 487 +21 493 +19 490
  Macao 487 −5 525 0 511 0 508
  Italia 486 +17 483 +21 489 +14 486
  Latvia 484 +5 482 −4 494 +4 487
  Slovenia 483 −11 501 −3 512 −7 499
  Hellas 483 +23 466 +7 470 −3 473
  Spania 481 +20 483 +3 488 0 484
  Tsjekkia 478 +5 493 −17 500 −13 490
  Slovakia 477 +11 497 +5 490 +2 488
  Kroatia 476 −1 460 −7 486 −7 474
  Israel 474 +35 447 +5 455 +1 459
  Luxembourg 472 −7 489 −1 484 −2 482
  Østerrike 470 −20 496 −9 494 −17 487
  Litauen 468 −2 477 −9 491 +3 479
  Tyrkia 464 +17 445 +21 454 +30 454
  Dubai 459 – 453 – 466 – 459
  Russland 459 +19 468 −8 478 −1 468
  Chile 449 +7 421 +10 447 +9 439
  Serbia 442 +41 442 +7 443 +7 442
  Bulgaria 429 +27 428 +15 439 +5 432
  Uruguay 426 +13 427 0 427 −1 427
  Mexico 425 +15 419 +13 416 +6 420
  Romania 424 +28 427 +12 428 +10 426
  Thailand 421 +4 419 +2 425 +4 422
  Trinidad og Tobago 416 – 414 – 410 – 413
  Colombia 413 +28 381 +11 402 +14 399
  Brasil 412 +19 386 +16 405 +15 401
  Montenegro 408 +16 403 +4 401 −11 404
  Jordan 405 +4 387 +3 415 −7 402
  Tunisia 404 +24 371 +6 401 +15 392
  Indonesia 402 +9 371 −20 383 −10 385
  Argentina 398 +24 388 +7 401 +10 396
  Kasakhstan 390 – 405 – 400 – 398
  Albania 385 – 377 – 391 – 384
  Qatar 372 +60 368 +50 379 +30 373
  Panama 317 – 360 – 376 – 351
  Peru 370 – 365 – 369 – 368
  Aserbajdsjan 362 +9 431 +45 373 −9 389
  Kirgisistan 314 +29 331 +20 330 +8 325

Referanser

rediger
  1. ^ a b Kunnskapsdepartementet (7. desember 2010). «PISA 2009: Klar framgang for norsk skole» (på norsk). Regjeringen.no. Besøkt 7. desember 2010. 
  2. ^ a b Stian Skaar (7. desember 2010). «PISA 2009» (på norsk). Utdanningsdirektoratet. Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 8. desember 2010. 
  3. ^ a b Marit Kjærnsli (2009). «På rett spor» (pdf) (på norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 7. desember 2010. [død lenke]
  4. ^ a b «What PISA Produces» (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 8. desember 2010. 
  5. ^ Kjærnsli, Marit (2009). «Resultater fra PISA 2009» (pdf) (på norsk). ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning), Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo. Besøkt 8. desember 2010.  lysark 3
  6. ^ a b Marit Kjærnsli (2009). «På rett spor (1.1.1 Hva er PISA - Metode» (pdf) (på norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 7. desember 2010. [død lenke]
  7. ^ Kjærnsli, Marit (2009). «Resultater fra PISA 2009» (pdf) (på norsk). ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning), Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo. Besøkt 8. desember 2010.  lysark 30
  8. ^ a b c OECD (2010). «PISA 2009 Results: Executive Summary» (PDF) (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 8
  9. ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 47
  10. ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 57
  11. ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 22

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=PISA-studien_2009&oldid=22795839»