Pål sine høner

Norsk folkevise

«Pål sine høner», også kjent som «Pål på haugen», er en av de mest kjente norske folkevisene. Visa ble opprinnelig utgitt av Peter Christen Asbjørnsen i 1848[1] og ble skrevet ned på dialekt fra Gudbrandsdalen. I nyere visebøker har en gjengitt teksten på normert nynorsk. Første vers finnes som gammel barnesang på dansk, med tittel Poul sine høns i haven lod flyve[2].

Visa forteller om hvordan Pål har mistet hønene sine til reven og hvordan han tok hevn over reven. Senere tar han seg opp og går til kvern for å male mel. Vendingen «Pytt, sa'n Pål» er fra denne visa. I Asbjørnens nedskrift sier han rett nok skitt.

En kan merke seg at visa handler mye om økonomiske forhold og at Pål blir fornøyd når han får skadebota dekket for de hønene han har tapt, i form av korn. Det finnes andre viser med samme tema, for eksempel «Eg gjette tulla». I eventyrforskningen har det blitt fremlagt at rødrev og ulv ofte har vært symboler på styresmaktene i enevoldstiden, fut og skriver. Tolker en det slik, ligger det et sosialkritisk budskap i bunnen.

MelodiRediger

Peter Christen Asbjørnsen trykket visa i fortellingen Høyfjeldsbilleder i sin eventyrsamling. Her skriver han at sangen blir sunget på en «eiendommelig melodi». Dette passer heller dårlig med den melodien som blir benyttet i dag, som er en klar og lett gjenkjennelig durtone i hallingrytme. Stundom har denne blitt benyttet til dans. Som danseslått er tonen skrevet opp etter spillemannen Jens A. Myro, fra Ål: Hardingeleverket nr. 180, bind VII (Sven Nyhus 1978)[3]

En variant av denne melodien er nedskrevet av Leopold Mozart i 1791. Han kalte den «ein altes deutsches Volkslied». Den tonen er også nært beslektet med den engelske visen «Twinkle, Twinkle, Little Star». En tsjekkisk vuggevise, på engelsk kalt "Rocking", har også samme melodi, men går saktere.

Kvederen Talleiv Røysland sang inn en egen versjon for NRK, en innspilling som senere dannet grunnlag for den mest kjente korversjonen, arrangert av Knut Nystedt. Melodien er ellers behandlet som fuge.

Innspillinger (i utvalg)Rediger

  • William Clauson med orkester. Innspilt i Oslo 28. november 1956. Utgitt på EP-platen HMV 7EGN 20[4] og på LP-platen Folk Songs of Scandinavia (HMV SCLP 1001).
  • Robert Riefling, klaver. «To folkeviser Op. 3 Blåbukken – Pål sine høner». Arr.: Rievertz. Innspilt på LP-platen HMV NBLP 2-
  • Per Asplin. Popversjon. Utgitt på singlen Triola TN-259.
  • Elna Isachsen og Ruth Hagen med piano. Innspilt i Oslo 31. mai 1965 som «Paal på haugen». Utgitt på EP-platen Norwegian Folk Tunes No. 3 (HMV 7EGN 57).
  • Brio Band (instrumental). Utgitt på singlen Manu MA-89 i 1964.

ReferanserRediger

  1. ^ Norske Huldreeventyr og Folkesagn. Forlagt af C.A. Dybwad. Trykt hos Fabritius. 1848. s. 24. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 21. april 2018. 
  3. ^ [1][død lenke]
  4. ^ William Clauson (HMV 7EGN 20, EP)